- Vel Rya- Det ringte på døren. - Jeg må åpne. Vent her! sa jeg til Ryan og gikk leende til døren. Jeg åpnet den og der sto... - Mamma?

- Hva gjør du her? spurte jeg med en skjelven stemme. Jeg lukket døren så jeg ikke skulle ødelegge moroa for de andre.
- Hva gjør jeg her?! Hva gjør du her!? sa hun surt.
- Hvorfor kom du hit? Jeg kommer ikke til å bli med deg uansett.
- Det tror du ja. sa hun og smilte.
- Når du først er her og vi holder på å snakke sammen. Hvorfor likte du ikke Justin?
- Ah, så du begynner å huske ting nå?
- Tydeligvis ikke. For jeg kan ikke huske hvorfor du ikke likte han. Jeg var ikke redd lenger. Jeg var klar til å konfontrere henne.
- Jeg liker han fortsatt ikke.
- Hvorfor? spurte jeg. Mamma så på meg og lo.
- Det der talkshowet... Ellen. Justin sa det var en stor ting du hadde glemt. Drømmen din. Min kjære jente husker ikke sin drøm bla bla bla. Kvalmende søtt. Vel, det er en ting. Kanskje en mye større ting som gjorde at jeg ikke likte Justin. Har du noen gang tenkt på at det kanskje ikke er jeg som er den slemme her, men faktisk Justin? At det er han som har lurt deg, vært slem osv. Har du noen gang tenkt på det? At alt dette. Det må å være så forelsket i deg er bare skuespill? Jeg foreslår at du blir med meg hjem. Nå.

Justin's synspunkt

Jeg slo gaffelen mot glasset og alle ble stille. Jeg smilte stort.
- DN, og jeg. Kanskje mest DN, eller jeg skal jo si et par ord jeg også men... Alle så på meg og lo. Jeg lo litt jeg også. - DN? sa jeg og så meg rundt, men jeg kunne ikke se henne noen plass. - DN? sa jeg men fortsatt ingen svar. Jeg gikk bekymret ned fra stolen og begynte å gå igjennom alle folkene. - DN! sa jeg og sprang til rommet. Hun var ikke der heller. Jeg sprang til badet og døren var låst. Jeg pustet lettet ut. - DN? sa jeg mer rolig. Døren åpnet seg og ut kom Ryan.
- Halla!
- Hvor er DN!?
- Jeg vet ikke jeg. Sist jeg så henne åpnet hun døren fordi det kom flere.
- Flere? Det er ingen flere. Alle har kommet! Jeg sprang mot døren og Ryan ble med meg. Jeg åpnet døren, men DN sto ikke der.
- DN! ropte jeg høyt. Jeg hørte stønning. Jeg så ned og på bakken lå DN i fosterstilling.
- DN! sa jeg og ble helt svimmel. Jeg sprang bort til henne. - DN, våkne! sa jeg og klasket henne svakt på kinnet. Hun åpnet øynene.
- Au. stønnet hun.
- Går det bra? Hvor har du vondt?
- Puppen. mumlet hun. Jeg så rart på henne og Ryan kniste kort. Hun smilte. - Du klorte meg jo. lo hun. Jeg så på henne og lo jeg også. - Au. sa hun igjen.
- Hva?
- Rygg- Ungen Justin! sa hun med store øyne.
- Ung- Hæ!? sa Ryan.
- Faen! sa jeg og løftet henne opp. Jeg satt meg i bilen og Ryan kom han også. - Ryan du må si fra til de andre!
- Jeg nekter. Jeg blir med dere! Jeg ringer bare Scooter på veien. sa han og satt seg. Jeg hadde ikke tid til å krangle. Jeg begynte å kjøre det forteste jeg kunne uten at det skulle være utrygt.
- Justin! ropte DN fra baksetet.
- Ja?
- Slutt!
- Hæ?
- Det var slikt jeg mistet deg forrige gangen også Justin.  Slakk fart-  Hun stoppet å prate.
- DN? DN! sa jeg og stoppet bilen. Jeg snudde meg bak og hun så på meg med store øyne.
- Jeg- jeg- hadde et f-f-flashback. sa hun og lukket øynene. Hodet hennes falt bakover.
- DN! ropte jeg høyt.
- Justin kjør! Jeg passer på henne! sa Ryan og krabbet bak. Jeg tråkket i gassen og kjørte som faen. Jeg vet DN ba meg om å kjøre rolig, men vi hadde ingen tid å miste. Det var uansett ikke langt til sykehuset. Jeg skulle ikke miste DN igjen. Jeg skulle ha både DN og ungen vår.

//Bildeopplasteren funket ikke. Skal være et bilde av "DN" i sykehussengen.

DN's synspunkt

Jeg åpnet øynene mine. Det var ikke noe sterkt lys der som blendet meg, men det var fortsatt veldig lyst. Hvite vegger, alt var rett og slett hvitt. Et ansikt kom over meg. Han holdt hånden min.
- DN, er du våken? sa han med en skjelvende og nervøs stemme. Jeg kremtet.
- Justin. sa jeg og smilte.
- Takk og pris! sa han på gråten og klemte meg hardt. - Jeg var redd du skulle glemme meg, snufset han.
- Aldri igjen Justin. Det lover jeg. sa jeg og kysset han mykt.
- Jeg elsker deg, sa han og kysset tilbake.
- Barnet! Hvordan gå-
- Ungen er helt fin. sa han og smilte. Jeg pustet lettet ut. - Hva skjedde? spurte han.
- Mamma slo meg og jeg datt. Så ble alt mørkt.
- Moren din var her! Hvorfor sa du ikk-
- Jeg ville ikke ødelegge festen og jeg trodde jeg ville klare meg.
- Faen DN! Aldri, jeg mener aldri gjør det igjen! Neste gang henter du meg, okei? Lov meg det!
- Jeg lover. Unnskyld Justin.
- Vel hva sa hun?
- Hun prøvde å få meg til å tvile på deg. Til å tro at du var den slemme. Alt det der.
- Trodde eller, tror du på det? sa han nervøst.
- Jeg skal være ærlig Justin. Jeg begynte faktisk å tvile, men så fikk jeg det flashbacket. sa jeg og begynte å gråte.
- Hva så du? DN? sa han nervøst. Jeg lente hodet mitt på brystet hans og gråt. Jeg tørket vekk tårene og fikk tilbake pusten. - Det går bra. Ta deg god tid. sa Justin og kysset meg på pannen. Jeg pustet inn og gjorde meg klar til å fortelle det andre flashbacket. Den andre store tingen. De som var grunnen til at mamma ikke likte Justin. Den største tingen.

Hva tror dere det er? ;)

- Det var det i begynnelsen for da husket hun ikke de store tingene. Men nå er det bare sånne småting hun ikke husker. Eller det er en stor ting igjen da...
- Hva? sa jeg og så rart på skjermen.

- Jaha, hva er det da? spurte Ellen. Jeg så på Justin, spent på å høre hva det var.
- Hun hadde en stor drøm, men den har hun glemt. sa han og smilte svakt.
- Hvilken drøm da?
- Det kan jeg jo ikke si. Det må hun finne ut av selv. sa han og smilte. Jeg himlet med øynene. Kunne han ikke bare si det?
- Hvorfor vil du at hun skal finne ut av det selv?
- Jeg vil ikke at hun skal si det er drømmen sin fordi jeg sa det. Jeg vil at hun skal si det selv. "Dette er drømmen min" liksom. Og ikke "Dette er drømmen min. Jeg husker det ikke, men noen sa det til meg". Skjønner du?
- Ja jeg skjønner. Du høres ut som en flott kjæreste. sa Ellen og Justin rødmet. Jeg fniste og så på det søte smilet hans. Resten av intervjet gikk ikke så mye på meg og Justin, noe jeg tror Justin var veldig glad for. Han fikk snakket om albummet sitt og om fansen sin. Jeg håpet de ikke ville være sure på meg. Det var jo mange grunner til å ikke like meg. Jeg hadde jobbet på Hooters, jeg var sammen med John, men valgte Justin. Folk kunne jo tro jeg valgte han fordi han var berømt. Jeg tenkte på alle grunnene til å hate meg og det var mange. Justin kom tilbake og jeg ha han en stor klem.
- Du gjorde det bra!
- Takk! Jeg er spent til i morgen når det kommer på TV. Håper fansen skjønner greia litt mer.
- Jeg håper det jeg også, men jeg skjønner hvis de ikke gjør det...
- Hva mener du?
- Jeg bare sier. Det er mange grunner til å ikke like meg, sukket jeg.
- Men det er flere grunner til å like deg enn til å ikke gjøre det. sa han og smilte. Jeg fniste og kysset han mykt.
- Hva nå? spurte jeg.
- Du trenger flere klær. Også en ting til. Er du i form nok til å ha en fest?
- Ja det er jeg. Men hva er det vi feirer? spurte jeg. Han så på meg og lo.
- Folk har ikke sett deg på to år. De savner deg. Vi skal feire at du er tilbake.
- Feire... Meg?
- Såklart. Vi må få kjøpt deg en fin kjole. sa Justin og begynte å kjøre. Jeg så på han med store øyne. Jeg var ikke vandt til å bli "feiret". Dette ville bli utrolig rart.

(Bare kjolen)

- Wow, du hadde rett Justin. Kjolen ble ikke så ille. sa jeg og smilte mens jeg sto foran speilet.
- Faen! ropte Justin fra kjøkkenet. Jeg sprang bort dit.
- Hva?
- De som skulle komme med desserten mistet alt. Jeg har ingenting. Og det er alt for sent nå. Absolutt alt er stengt.
- Du tuller?!
- Faen. sa Justin og slo hodet i kjøkkenbenken.
- Vel, har du mel, sukker sånne ting? spurte jeg.
- Eh, ja?
- Jeg kan prøve å lage noe. Jeg har jo jobbet på Hooters også har jeg sett på kokkene til John lage mat og fått noen oppskrifter. Jeg kan prøve å lage noe kjapt.
- Mener du det? sa han overasket.
- Hvor lang tid har jeg på meg da?
- En time. Det er alt for dårlig tid...
- Neida. Så lenge du hjelper meg går det bra. Jeg satt håret i en hestehale og tok på meg et forkle.
- Hva skal du lage da?
- Cupcakes og cookies. Det går fort og er lett å spise. Passer bra siden vi skal ha tapas mat, sa jeg og begynte å finne fram ingridiensene. Justin gjorde alt jeg ba han om og vi var begge skikkelig konsentrert. Han var veldig stresset og jeg var litt stresset. Også måtte jeg jo såklart på do hvert femte minutt, men jeg skulle ikke klage. Jeg hadde heldigvis ikke kastet opp.

- Wow. Hvordan klarte du det der?
- Ble det bra nok?
- De er perfekte. sa han og ga meg et stort kyss på kinnet. Vi så på muffinsene og plutselig merket jeg at den ene hånden til Justin lå på magen min. Jeg la hånden min oppå hans igjen og smilte. Det ringte på døren og jeg Justin sprang mot den. Det var Scooter.
- Scoote! Haha, aldri for sen. sa Justin og ga han en klem.
- Du kjenner meg. Må alltid komme litt tidligere. sa Scooter og klemte meg også. - Værsegod DN, sa han og ga meg en gave.
- En gave? Hvorfor? sa jeg og klemte han igjen.
- Hallo, har ikke sett deg på to år. Det er to julaftener... Selv om jeg ikke feirer det. Men du har jo hatt to bursdager også. Jeg bare så på han og lo. Jeg la det på et ledig bord og snudde meg. Plutselig var det kanskje ti andre som sto i gangen med gaver i hånden og klemte Justin. Jeg stilte meg sammen med han og hilset på alle jeg også. Jeg tok i mot gavene og la dem på bordet.
- Okei så jeg har en sånn greie for oreos. Liksom jeg skal gifte meg med oreos, men dette! Wow, dette er jo nesten bedre. Vet du hvilket catering firma Justin brukte? sa Alfredo med to muffinser i hånden. Jeg fniste.
- La meg skrive opp nummeret for deg.
- Kan du det utenatt?
- Mhm, fniste jeg. Jeg skrev det på hånden hans.
- Tusen takk! Det var folk i hele huset. Jeg hørte nesten bare latter og så nesten bare smil. Alt dette var for meg. Folk hadde kommet og hilset på meg og snakket med meg hele tiden. Alle sammen var helt herlige.
- DN! sa Ryan glad og klemte meg.
- Der er du! Begynte å lure om du ikke ville dukke opp.
- Selvfølgelig kommer jeg! Jeg er jo bestevennen din! lo han og klemte meg hardt. - Det er litt dødt her, sa han og så seg rundt.
- Du tuller sant? Alle smiler jo.
- Ja, men det har jo ikke skjedd noe virkelig kult. Noe legendarisk liksom.
- Hva har du i tankene? sa jeg og så på han lurt. Han smilte.
- Bare vent og se. Noe virkelig kult kommer i allefall til å skje.
- Vel Rya- Det ringte på døren. - Jeg må åpne. Vent her! sa jeg til Ryan og gikk leende til døren. Jeg åpnet den og der sto... - Mamma?

Hva tror dere skjer nå? :O

- Jeg elsker deg, sa han og smilte.
- Jeg elsker deg også.

- DN! sa Pattie med fullt av tårer i øynene sine. Hun klemte meg hardt og jeg begynte å gråte selv. Hun la hånda si på kinnet mitt og så på meg. - Jeg var så redd for deg, sa hun gråtende og klemte meg igjen. Jeg tørket opp tårene mine og vi lo litt.
- Hva skjedde med deg? spurte hun og så på meg.
- Lang historie. Kanskje vi bør sette oss? sa jeg og lo litt.
- Vi har ikke all verdenstid da. Jeg skal jo på Ellen. sa Justin.
- Skal bare på do. sa jeg og gikk på badet. Jeg fikset litt på håret og pustet tungt inn. Det ville bli tungt og vondt å ta opp alt igjen, men Pattie forklarte en forklaring hun også.

- Så moren din vet ikke at du er her? spurte Pattie.
- Hun vet jeg er i L.A og hun skjønner vel at jeg er sammen med Justin.
- Men hvorfor tok hun deg og hvorfor sa hun ikke sannheten når det gjald fortiden din?
- Vel, hun likte jo ikke Justin... Bedre grunn enn det har jeg ikke.
- Det er noe som ikke stemmer her. Jeg mener, Justin måtte ha gjort noe virkelig vondt mot deg for at hun skal gjemme noe sant. sa Pattie litt skeptisk.
- Da må du spørre henne. Jeg har ikke peiling. sa jeg og løftet opp skuldrene.
- Kanskje det var noe du sa til henne om meg? spurte Justin.
- Hva kan det være da?
- Jeg vet ikke. sukket Justin. - Men nå skal vi ha det hyggelig. sa han og blunket til meg. Jeg smilte stort.
- Jaha hvorfor det? spurte Pattie. Jeg så på Justin. Han var utrolig spent på å fortelle det til moren sin. Det ville sikkert bli en veldig stor nyhet for Pattie. Justin vil alltid være en unge i hennes øyne så at hun skal høre at ungen sin skal få en unge ville sikkert være helt rart. Justin holdt hånden min og jeg smilte stort.
- DN er gravid. sa Justin og smilte.
- Hva? sa hun og reiste seg. Justin smilte stort og nikket. Pattie begynte å gråte. - Gratulerer! sa hun og klemte Justin hardt. Så klemte hun meg like hardt.

- Så Justin. Mange av fansene dine sitter sikkert klistret i skjermen når de ser dette liveintervjuet. Du har sagt at dette vil være den eneste gangen du snakker om ryktene som går akkurat nå. Det er jo veldig forvirrende. Vi hører at det går dårlig med deg og Selena, så ser vi dere sammen. Så hører vi at det er slutt og ikke mange dager etterpå ser vi deg med en ny dame som nettopp har vært i tabloidene fordi hun skulle gifte seg. Det er jo veldig mye rot. sa Ellen og så spent på han. Jeg satt i en stol backstage og fulgte spent med.
- Jeg skal forklare det det beste jeg kan, men fortsatt holde det kort. Det er nemmelig en veldig lang og komplisert historie. Når det gjelder meg og Selena så har jeg ingen vonde følelser mot henne. Vi bare passet ikke sammen som et par. Når det gjelder DN, vel det er da historien blir mer komplisert. Alle husker vel ryktene om at jeg datet ei jente fra Hooters. Det var DN. Det var DN som var sammen med meg i bilulykken. DN mistet hukommelsen og en dag jeg skulle besøke henne på sykehuset var hun borte. Moren hadde tatt henne. DN har bodd to år i New York uten å vite at hun har bodd i L.A. At vi var et par. Hun husket rett og slett ingenting. Før en dag, vi traff på hverandre igjen. Vi begynte å henge sammen og hun fant til slutt ut at vi hadde vært et par. DN følte det samme med John som jeg følte med Selena. Hun valgte meg og jeg valgte henne. Det var ekte da og det er ekte nå. Eneste forskjellen er at nå vet resten av verden det. sa Justin. Jeg smilte. Han hadde forklart seg bra.
- Wow, en veldig spesiell historie. Dere har vært sammen før?
- Jepp.
- Men DN husket deg ikke? spurte hun. Justin lo litt.
- Nei. Første gangen vi så hverandre etter ulykken spurte jeg om hun kjente meg igjen  og hun svarte "Såklart. Du er jo Justin Bieber! Kan jeg få autografen din?". Ellen begynte å le hun også.
- Helt fantastisk at dere møtte på hverandre igjen. Nesten som skjebne. sa Ellen.
- Kanskje det. sa Justin og smilte søtt.
- Tror du at forholdet deres blir vanskeligere nå som hele verden vet om det?
- Haha, det blir nok helt motsatt.
- Jaha? sa Ellen spørrende.
- Vel før så små kranglet vi pga at ingen visste om det. Vi var uenige. Men nå er vi begge enige så det er greit. Det kommer jo til å være ekstra paparazier nå enn det noen gang har vært. Dette er jo en veldig uvanelig historie, men det går greit. Vi er bare glade for å være sammen.
- Hvor mye husker DN nå?
- Hun husker mer og mer for hver dag. Noen ting husker hun uten at hun vet det helt.
- Hva mener du?
- Her en dag var hun syk og spurte meg om jeg kunne spille en sang på pianoet. Hun vet det sikkert ikke, men det pleide hun alltid å spørre meg om når hun var syk.
- Jeg visste det var noe kjent med den melodien. sa jeg svakt til meg selv og smilte.
- Det må jo være utrolig rart for deg. Du husker jo alt, men det gjør ikke DN. Er det ikke litt tungt? spurte Ellen.
- Det var det i begynnelsen for da husket hun ikke de store tingene. Men nå er det bare sånne småting hun ikke husker. Eller det er en stor ting igjen da...
- Hva? sa jeg og så rart på skjermen.

Hva tror dere er den store tingen DN ikke husker?

- "Hvordan reagerte Justin når du sa det? Ble han sur?" sa Justin og så på meg. Jeg fikk hjertet i halsen.

- DN hva er det for noe? sa Justin og satt seg på siden av meg. Jeg reiste meg opp og gikk fram og tilbake.
- Jeg skal si det. Jeg bare, la meg bare få. Bare vent. sa jeg og gikk fram og tilbake. Hvis Justin ble sint så hadde jeg ingen å gå til. Han var den eneste jeg hadde igjen. Jeg ble så stressa at jeg begynte å gråte. Justin så på meg med store øyne. Han reiste seg opp og stoppet meg.
- DN pust. sa han rolig og så på meg i øynene. Jeg pustet tungt mens jeg så på han. - Har John gjort deg noe? Eller moren din? Hva er det DN?
- Du kommer til å klikke. sa jeg og tørket vekk tårene mine. Jeg så ned på gulvet og pustet tungt.
- DN, du gjør det bare verre. sa han og kysset meg på pannen. Jeg nikket og så opp på han.
- Unnskyld. snufset jeg og tørket vekk alle tårene.
- DN, nå må d-
- Jeg er gravid, han så på meg med store øyne. Ånei, han ble sur. Ånei. Faen. Jeg så på han hele tiden. Si noe da! Si noe. Justin tok hendene sine rundt meg og klemte meg hardt.
- Kødder du?! sa han og smilte stort. Jeg ristet på hodet forvirret. - Er den min? spurte han og smilte ennda større. Jeg nikket fortsatt like forvirret. Han tok hendene sine rundt meg og løftet meg opp. Han kysset meg hardt på munnen. - Du er gravid! sa han og kysset meg flere ganger. Jeg pustet lettet ut og smilte.
- Jeg er gravid. sa jeg og smilte.
- Du er gravid! ropte han og løftet meg ennda en gang. Han snurret meg rundt og kysset meg intenst mens han smilte.

- Vi må ringe James! sa Justin glad og tok telefonen min. Han trykket på James knappen og satt på høytalere.
- Hallo?
- Det er DN!
- Og Justin!
- Eh, hei? sa James.
- DN er gravid! sa Justin glad.
- Haha, jeg vet. Gratulerer til dere begge. sa James glad.
- Vi må legge på. Vi har flere å ringe! sa Justin glad. Jeg fulgte med på Justin som pratet. Det glødet av hele han. Han hadde det skjønneste smilet. Jeg ble varm i hele meg bare av å se på han.
- Hadefint. Lykke til! sa James og la på. Justin så på meg med store øyne.
- Jeg kan bare ikke tro det. Hei der inne. Hvordan går det med deg? sa Justin med en baby stemme og kysset magen min. Jeg smilte stort. Han så på meg og kysset meg hardt. Så begynte han plutselig å le.
- Hva er det? sa jeg og bet leppa mi svakt mens jeg smilte.
- Det "uhellet" du hadde med champagneflasken i går... lo han og så på meg. Jeg fniste svakt.
- Jeg kunne jo ikke drikke det heller da. fniste jeg.
- Du kunne ha sagt det, lo Justin og kysset meg hardt. Han løftet meg opp for tredje gang. - Hvem skal vi ringe nå da? sa Justin og bladde igjennom kontaktene sine. -Scooter! sa han og trykte på ringeknappen og satt på høytaler.
- Blir han ikke sur da? sa jeg stille.
- Nei, han vet hvor mye du betyr for meg. Han er først og fremst vennen min før han er manag-
- Hallo?
- Scooter... Det er meg. sa Justin trist. og blunket til meg. Jeg fniste svakt.
- Hva har skjedd? sa Scooter nervøst.
- Du må nok sette deg...
- Justin. Si det. Nå med en gang!
- Haha, slapp av jeg bare kødder meg deg. Men sånn helt serriøst. Du bør sette deg. lo Justin.
- Greit, nå sitter jeg. Si det.
- Si det du DN. sa Justin.
- DN?
- Hei Scooter!
- DN fortell meg hva som skjer. Værsåsnill, sa han nervøst.
- Jeg er gravid.
- Hva!? Jeg mener, Herregud. Jeg kan ikke tro det! Jeg og Justin begynte å le. - Dette er helt. Wow. Gratulerer! sa Scooter som hørtes helt borte ut.
- Dette er den beste dagen i mitt liv. sa Justin. Jeg så på han med store øyne og en tåre rant ned kinnet mitt. - Går det bra? spurte Justin.
- Jada. Jeg blir bare rørt. sa jeg og smilte. Justin la på telefonen og kastet den i sengen. Han tok hendene sine på kinnene mine og kysset meg intenst.
- Jeg elsker deg, sa han og smilte.
- Jeg elsker deg også.

Skal prøve å være flinkere til å ha med bilder :-)

- Skål! sa han og tok glasset sitt mot mitt. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg drikke det? Hadde jeg egentlig noen andre valg?

Jeg tok glasset hans og la det tilbake.
- Hva gjø- Jeg presset leppene mine på hans og begynte å kline med en gang. Justin kjøpte det og ble fort med han også. Han tok hendene sine på rompa mi og jeg begynte å jokke han forsiktig.
- Jeg håper virkelig ikke det er noen i treet, mumlet han. Jeg fniste.
- Skal vi gå inn? sa jeg mens jeg kysset han flere ganger.
- Vi kom jo nettopp hit. Jeg bare fortsettet å kysse han. Han stønnet svakt.
- Dette har jeg savnet, hvisket jeg og bet han svakt i øret.
- Jeg også, men jeg har også savnet champagne. fniste han.
- Jeg kan hente det for deg! sa jeg og reiste meg opp. Jeg dyttet glassene våre og flaska.
- Hva i!
- Shit! Unnskyld det var ikke meningen! sa jeg og så på han.
- Det går bra. Men det var den eneste jeg hadde, sukket han.
- Unnskyld. sa jeg og kjente jeg hadde utrolig dårlig samvittighet, men jeg måtte bare gjøre det.
- Hm, hvordan har du tenkt å betale meg tilbake? sa han og smilte lurt. Jeg fniste og satt meg på fanget hans igjen. Jeg begynte å jokke på han litt fortere og han stønnet.
- DN vi må gå inn hvis du skal fortsette sånn. stønnet han. Jeg kjente privaten hans reise seg.
- Hvorfor? sa jeg flørtende og begynte å kysse han.
- De. Kan. Ta. Bilder, mumlet han.
- Jeg bryr meg ikke. fniste jeg.

Justin's synspunkt

- De. Kan. Ta. Bilder, mumlet jeg mellom alle kyssene til DN. Samtidig som hun jokket meg. Jeg hadde fått stå med en gang. Der satt hun oppå meg. Det dampet. Hun hadde på seg en BH og en stringtruse. Leppene hennes var herlige å ha på mine lepper.
- Jeg bryr meg ikke, fniste hun flørtende og kysset nakken min. Jeg klarte ikke holde meg, men jeg måtte jo. Hvis det faktisk var paparazier der... Jeg kunne bare ikke risikere det. De kunne gjøre verre ting enn bilder, de kunne jo faktisk filme. Men hun var så utrolig umotståelig. Plutselig dukket hun hodet ned.
- DN! sa jeg og dro henne opp igjen. - Jeg mener det. De kan filme. sa jeg alvorlig. Hun så seg rundt.
- Kom igjen da. sa hun flørtende og gikk ut av bassenget. Mens hun gikk dro hun av seg BH'n. Jeg så meg rundt og gikk ivrig etter. Aldri hadde jeg sett ei jente med en så utrolig fin rompe.
- DN? sa jeg og så meg rundt i rommet. Plutselig kjente jeg to hender på skuldrene mine.
- BØ! sa hun og begynte å le. Jeg snudde meg og smilte av latteren hennes.
- Hvordan kunne du være bak meg?
- Gjemte meg bak døra, fniste hun og begynte å kysse meg. Jeg tok hendene mine på puppene hennes og hun fniste igjen. Jeg kunne ha hørt på den fnisingen i resten av mitt liv.
- Kåting. a hun i øret mitt og kysset meg nedover magen. Hun dro av meg shortsen og smilte lurt.

DN's synspupnkt

Jeg begynte å sleike forsiktig og Justin stønnet. Så begynte jeg å suge. Justin stønnet flere ganger.
- Fortere. sa han og jeg gjorde det fortere. Jeg lot tennene mine kile han forsiktig. Jeg brukte tungen hele tiden. Jeg gjorde det fortere og fortere.
- Ja! stønnet han høyt.

Han kom og jeg sleiket det. Justin tok tak i meg og jeg hoppet opp og tok bena mine rundt han. Han kysset meg intenst. Han sprang inn i veggen, men jeg fikk ikke særlig vondt. Han satte meg bedre på plass og han kom inn.
- Ah. stønnet jeg høyt i det han kom inn. Justin presset hardt. Jeg tok hendene mine på ryggen hans og kleip.
- Ah, ah aaaa. stønnet han mens han gikk inn og ut. Han tok hendene sine på puppene mine mens han holdt på.
- Aaaaa, stønnet jeg høyt. Jeg kjente vi kom samtidig og det var en herlig følelse. Det var som om alle sommerfuglene i magen endelig fikk ut.
- Ah, ah, ah, stønnet jeg sakte. Justin bærte meg ned til sengen og la seg over meg. Han tok tungen sin inn i munnen min og lekte seg med min. Han holdt på å masere puppene mine samtidig. Han var svært glad i pupper. Jeg smilte svakt. Gud som jeg elsket han.

Jeg så på ryggen hans og holdt på å le meg ihjel.
- Så? Har jeg noen sår der?
- Det er kloremerker. fniste jeg og tok dynen over munnen.
- Det er din feil! sa han og dyttet meg ned i sengen. Jeg lo mens han kysset i hjel nakken min.
- Du er ikke så mye bedre selv da. lo jeg.
- Nehei? sa han og satt seg opp. Jeg tok ned dynen og han så på puppene mine. - Var det meg? sa han med store øyne. Jeg lo og nikket. - Unnskyld! sa han og begynte å kysse der jeg hadde sår.
- Justin, hva driver du med!? hylte jeg og lo meg ihjel.
- Jeg må kysse det så det blir bedre. sa han og kysset som en gal. Jeg holdt på å få latterkrampe. Jeg tok hendene mine på hodet hans og dyttet han unna puppene.
- Kom hit i stedet. sa jeg og vinket med pekefingeren. Han smilte og og kysset meg. De beste kyssene var når vi begge smilte. Han tok hånden sin på puppen min mens vi klinte og strøk den.
- Justin! lo jeg. Han så på meg og lo han også.
- Det er så godt å se deg le. sa han og kysset meg mykt. Jeg smilte bare. Plutselig plinget det på telefonen min.
- Det er sikkert James. sa jeg og smilte. Justin tok telefonen og skulle til å gi den til meg da han stoppet og så på meg. - Hva?
- "Hvordan reagerte Justin når du sa det? Ble han sur?" sa Justin og så på meg. Jeg fikk hjertet i halsen.

- Jeg er gravid, sant?

- Hvordan gikk det? spurte Justin da jeg kom i bilen.
- Det gikk greit.
- Fikk du noen tabletter?
- Bare sovepiller i tilfelle jeg ikke fikk sove, mumlet jeg.
- Går det bra? spurte Justin og holdt hånden min.
- Mhm, sa jeg og smilte.
- Jeg tror deg ikke. sa Justin og smilte lurt.
- Jeg har bare et par ting å tenke på. sa jeg og smilte til han.
- Hm, jaja. Bare snakk med meg når du er klar. sa han og ga meg et kyss på kinnet før vi kjørte til Apple butikken. Justin gikk inn og kjøpte telefonen til meg. Så kjørte vi hjem. Jeg gikk på rommet med en gang. Jeg satt telefonen i laderen og ringte James med en gang.
- Hei det er DN.
- DN!? Å herregud! DN, du lever! herregud herregud. Hva skjedde? Hvor er du? Er du frisk? Har du blitt kidnappet? Hvordan kunne du bare stikke sånn der? Jeg har vært så redd for deg! Har du-
- James ro deg ned. Jeg er i Los Angeles sammen med Justin og-
- Justin Bieber?!
- Ja, Justin Bieber. Har du ikke fulgt med i pressen? Det står jo om det overalt.
- Jeg har vært for opptatt med å finne ut hvordan du hadde det! Vent litt... Så du og Justin Bieber er sammen?
- Ja, James vi er sammen. Da jeg begynte på skolen i New York så hadde jeg bodd i L.A tidligere. Den ulykken jeg var i. Det var Justin som satt ved siden av meg. Vi var sammen da også, men det husket jeg ikke. James! Ikke gjør en stor sak ut av det her for jeg har noe nye mer viktigere å fortelle deg. Okei? sa jeg og håpet at James ikke ville freake ut. - James?
- Unnskyld jeg bare. Du forteller meg alt dette også sier du at du har noe viktigere å fortelle meg. Jeg tror jeg må sette meg.
- Du må love å ikke si dette til en sjel.
- Jeg lover, sa han nervøst.
- Jeg er gravid. sa jeg stille så ikke Justin skulle høre det.
- Hva!?
- Du hørte meg. Hva skal jeg gjøre?
- Og det er Justin Bieber sin unge?
- Jeg har jo ikke hatt sex med noen andre.
- Oh my god.
- James du må hjelpe meg! Hva skal jeg gjøre? sa jeg forskrekket.
- Dumt spørsmål. Du må selvfølgelig fortelle han det. Det er like mye hans som det er ditt.
- Hei, hvem snakker du med? sa Justin og smilte.
- Eh, jeg må gå James. Vi snakker senere. sa jeg og la på.

- Du trengte ikke å legge på da. sa Justin og satt seg ved siden av meg.
- Vi var uansett ferdige.
- Er det noe du vil fortelle meg DN?
- Ikke ennda. Unnskyld. Jeg er bare så forvirret.
- Jeg hater at det er noe galt med deg, men at jeg ikke kan hjelpe deg. Han så trist på meg. Jeg fniste svakt.
- Det er noe du kan gjøre. sa jeg og la meg over han.
- Hva da?
- Få meg til å tenke på noe annet. sa jeg flørtende.
- Har du med badeklær? spurte han. Jeg ristet på hodet og lo litt.
- Hva da?
- Jeg tenkte vi kunne bade i bassenget.
- Jeg kan jo bare ha på meg BH og truse. sa jeg og kysset han mykt.
- Eller vi kan bade naken.
- Skjer ikke! Det kan trossalt hende at noen paparazier har sneket seg inn eller sitter i et tre.
- Men da kan vi jo ikke ha sex... Han lagde en trutemunn og jeg begynte å le. Jeg ga han et hardt kyss før jeg gikk inn i badet. Jeg kjappet meg å ta på undertøyet mitt. Jeg tok på deodorant og sprayet meg med parfyme. Så fant jeg fram barberhøvvelen. Jeg hadde trossalt ikke sett Justin på over to uker. Noe som også betydde at jeg ikke hadde hatt sex på en stund. Jeg så meg i speilet og fikset litt på håret. Så pustet jeg tungt inn og så ned på gulvet. Jeg dro ut badevekten og stilte meg på den. Jeg lukket øynene og telte til tre så så jeg ned. Jeg hadde gått opp en halv kilo. Jeg prøvde å regne ut hvor lenge det var siden jeg og Justin hadde hatt sex første gangen, men jeg husket ikke. Jeg gikk ut og fant Justin i bassenget. Han hadde tent lys og det sto en champagne flaske der og to glass. Magen min vred seg. Jeg kunne ikke drikke alkohol, men hvis jeg ikke gjorde det ville Justin skjønne det. Jeg smilte falskt og satt meg ned i bassenget.
- Oh, det var varmt, sa jeg.
- Godt ikke sant?
- Mhm, sa jeg flørtende. Jeg satt meg på fanget hans og begynte å kysse han.
- Jeg har med champagne, mumlet han og trakk leppene sine fra meg.
- Å. Herlig, sa jeg med en lys stemme. Hvordan skulle dette gå? Han ga meg glasset.
- Skål! sa han og tok glasset sitt mot mitt. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg drikke det? Hadde jeg egentlig noen andre valg?

Hva tror dere DN gjør?

- DN, du ser litt hvit ut. Går det bra? sa Mosh og la hånda si på armen min. Det virket som om butikken snurret i rundt. Jeg så to av alt. Hva var det som skjedde?

Jeg sprang inn på doen og kastet opp. Moshe banket på døren.
- DN får jeg komme inn?
- Mhm, mumlet jeg og tørket meg rundt munnen.
- Går det bra?
- Jada. Jeg er bare litt svimmel, sa jeg og gikk mot vasken.
- Du går ikke helt bra. Du må dra til legen DN.
- Nei! sa jeg fort. Moshe så på meg med store øyne.
- Hvorfor ikke?
- Jeg, det går bra med meg. Jeg er bare veldig sliten. sa jeg og smilte litt.
- Hm, javel. Jeg får kjøre deg tilbake da.
- Jatakk. sa jeg og ble med han ut. Jeg var ganske flau når jeg gikk ut butikken. Ikke hadde jeg råd til telefonen og like etterpå hadde jeg spydd. Hvis pressen fikk høre om det... Jeg satt meg i bilen og lente hodet på ruten. Jeg ville bare hjem til Justin. Legge meg i armkroken hans og slappe av.

- Du var hjemme tidlig. Går det bra? Du ser blek ut, sa han og tok hendene sine rundt meg.
- Jeg er bare litt små svimmel.
- Hun kastet opp, sa Moshe.
- Hva!?
- Det går bra med meg. Jeg trenger bare å hvile litt.
- Okei. Fikk du kjøpt deg telefon?
- Nei, mamma har trukket alle pengene på kortet mitt. Jeg har null kroner. sa jeg og kjente jeg fikk vondt i hodet av å tenke på det.
- Vi kan snakke om det senere når du føler deg bedre. Takk for at du passet på henne Moshe, sa Justin. Han tok hånda si rundt meg og gikk med meg til sofaen.
- Unnskyld, sukket jeg.
- Du har ingenting å si unnskyld for. Er det noe du vil ha? Mat, drikke, suppe, vann?
- Et glass vann kanskje. sa jeg og smilte litt. Justin sprang inn på kjøkkenet og hentet et glass vann til meg.
- Noe annet?
- Kan du å spille piano? spurte jeg og så på pianoet som var i hjørnet. Det var helt hvitt.
- Jepp.
- Spill noe for meg. sa jeg og smilte. Justin gikk til pianoet og begynte å spille. Jeg la hodet mitt på armlenet og lukket øynene. Han var utrolig flink til å spille. Han spilte en kjent melodi. Det var sikkert noe han hadde spilt til meg før.

- DN du må spise noe, sa Justin rolig. Jeg åpnet øynene og det var helt mørkt i rommet. Jeg så så vidt Justin.
- Hvor lenge har jeg sovet? spurte jeg søvnig. Jeg hadde ikke merket at Justin hadde bært meg på rommet.
- Nesten tjue timer. sa han og størk meg på pannen.
- Hva!?
- Jeg måtte bare vekke deg nå. Du må spise noe. sa han og la et brett med mat på fanget mitt.
- Har du laget frokost på senga? sa jeg glad og satt meg opp. Så søt han var.
- Ja. Og jeg vet du ikke vil dette, men jeg har ringt en lege som er på vei.
- Hva? Justin, jeg trenger ikke en lege. Værsåsnill, bare. Jeg føler meg bedre nå.
- Hvorfor vil du ikke ha en lege? spurte han. Jeg ville virkelig ikke svare på det spørsmålet. Jeg prøvde å ikke svare på det inni meg heller.
- Jeg, eh. Jeg bare liker ikke leger. Det ringte på døren.
- Det er sikkert han.
- Justin kan du please sende han hjem igjen?
- Jeg skal snakke med han om hvordan du har vært. Hvis han sier at det ikke høres farlig ut så sender jeg han tilbake. Men hvis han sier at han vil ta en titt så...
- Greit. sukket jeg og tok en bit av maten. Justin gikk bort til gangen. Jeg prøvde å lytte til det de sa, men jeg hørte ingenting. Justin kom tilbake, heldigvis alene.
- Så?
- Han sa bare at det var på grunn av mye stress. At du trengte å slappe av en stund så ville det bli bedre.
- Det blir vanskelig. Mamma gjør sikkert alt for å få meg hjem igjen. Paparaziene holder på å drepe meg. John er sikkert helt knust. James lurer sikkert på hvor i helvette det har blitt av meg. Han er sikkert livredd. Allison og Kristen prøver sikkert å lete etter meg ved strandhuset.
- DN. Det hjelper ikke at du tenker på alt det der.
- Jeg klarer ikke å la være å tenke. Når det blir stille så tenker jeg.
- Vi kan dra til stranden hvis du vil? Kanskje Ali er der.
- Kanskje Ali er der, kanskje mamma er der, kanskje John og familien er der. Det er for risikabelt.
- De kan ikke bare tvinge deg hjem.
- Man vet aldri med mamma, sa jeg og lukket øynene. Kunne ikke bare alt og alle forsvinne. Så det bare ble meg og Justin igjen.
- Det ordner seg DN. sa han og kysset meg på pannen.
- Jeg har jo ikke penger en gang. Jeg er helt blakk. Hva skal jeg gjøre?
- Jeg tar vare på deg helt til du finner deg en jobb eller noe.
- Du kan ikke bare bruke alle pengene dine på meg.
- Jo, det kan jeg. Jeg kan og jeg vil.
- Jeg tror jeg vil til legen likevel Justin. Få noe beroligende eller noe sånt. jeg maserte tinningen min. Jeg hadde hodepine, jeg var svimmel, jeg var kvalm og jeg hadde alt for mye å tenke på. Mere enn folk trodde.
- Jeg kjører deg med en gang. sa han og tok av meg dynen. Han løftet meg opp. Jeg begynte å le litt.
- Jeg klarer å gå selv da. lo jeg.
- Neida. sa Justin og tok på seg skoene.
- Hva med pap- Jeg rakk ikke fullføre før Justin gikk ut. De sprang mot oss, men Justin så ikke ut til å bry seg. Jeg la hodet mitt på brystet hans så jeg slapp å se alle sammen. Det var irriterende nok å bare høre dem. Justin satt meg i bilen. Jeg tok et teppe som var der og dekket meg til med en gang. Justin satt seg han også og tutet flere ganger. Så fikk han endelig en fri vei og begynte å kjøre.

- Har de fulgt oss helt hit. Jeg la teppet over ansiktet og sukket. Jeg fikk ikke gått til legen i fred en gang.
- Vi må vente et par minutter. Kenny sa han skulle komme snart, sa Justin og smilte.
- Så vi skal bare sitte her og bli tatt fullt av bilder av?
- Kan jeg få låne teppet? sa han. Jeg fniste litt. Jeg ga han andre delen av teppet og vi tok det foran ansiktene våre. Jeg så på Justin og fniste.
- Kom her. sa han stille. Jeg tok ansiktet mitt nærmere han og vi begynte å kysse.
- Dette var jo genialt. sa jeg svakt og kysset tilbake. Vi kunne kysse uten at de fikk bilder av det. Plutselig ringte telefonen til Justin.
- Hva faen driver dere med? hørte jeg Kenny si.
- Hæ? sa Justin.
- Holder dere på å kliner under det teppet eller?
- Er du her?!
- Rett utenfor døra til DN. Justin tok vekk teppet og Kenny så rart på oss. Jeg rødmet litt og åpnet døren. Kenny tok hånden min og vi presset oss igjennom alle folkene. Jeg dekket for ansiktet mitt hele tiden.
- Jeg går å henter Justin, sa Kenny.
- Nei, det går bra. Jeg vil helst være alene, sa jeg og smilte.
- Okei. Da venter jeg her, sa han og satt seg på en stol. Jeg nikket og gikk til venterommet. Det var ingen andre der enn meg. Heldigvis. Jeg hadde ikke orket å vente flere timer i kø.
- Legen kan ta i mot deg, sa en dame og smilte til meg. Jeg fulgte etter henne og satt meg på setet som var der. Hele kontoret var hvitt og lyst. Jeg kjente hodepinen ble sterkere. Jeg snakket litt med legen og hun tok et par prøver av meg. Så forsvant hun og kom tilbake. Jeg ventet i spenning. Jeg håpet hun ikke ville finne ut av...
- Du vet vel hvorfor du er syk? sa legen og så litt lurt på meg. Jeg nikket og begynte å gråte. Hun så på meg med store øyne og tok rundt meg. Jeg snufset.
- Jeg er gravid, sant?

Hehe :)

Håper alle har hatt en fin 17.mai :-)

- Det er jeg. sa han og kysset meg på hodet. Jeg la hodet mitt på fanget hans igjen og sovnet. Jeg var helt utslitt. Utslitt og kvalm.

- God morgen. sa Justin glad. Han sto på kjøkkenet og ga meg en varm kopp te.
- Tusentakk. sa jeg og tok i mot koppen. Jeg så meg rundt i det store huset hans.

- Hvordan er formen? spurte Justin og satt seg ved siden av meg i sofaen.
- Fortsatt veldig sliten. Og nervøs.
- Hva er du nervøs for? sa han og tok armen sin rundt meg.
- Mamma. Hva hun vil gjøre og meg.
- Deg?
- Bare glem det. sa jeg og kysset han svakt på munnen.
- Okei. sa han og skrudde på TV'n.
- Justin Bieber med en ny dam- Justin skrudde av TV'n og sukket. Jeg smilte skjevt.
- Du bør kanskje dra på et intervju å fortelle om det.
- Men det er jo tusenvis av folk som vil intervjue meg om det.
- Dra på et intervju til noen du liker eller stoler på og på alle andre så kan du si i fra at det ikke skal være mer snakk om det. Bare fortell alt på et eneste intervju.
- Ellen! sa Justin glad.
- Degeners?
- Jepp. Hun er skikkelig kul og utrolig snill, sa Justin glad.
- Da drar du til henne.
- Jeg skal gjøre det. Må ringe Scooter, sa Justin og gikk. Jeg skrudde på TV'n og bladde igjennom noen kanaler. Jeg stoppet når jeg så at Svampebob gikk. Jeg satt meg godt i sofaen og smilte stort. Svampebob er så morsomt!
- Scooter sa at jeg k- Svampebob! sa Justin glad og satt seg sammen med meg. Jeg fniste litt. De eneste gangene det kom noe ut av munnen vår var når vi lo. Ellers var vi helt stille og fulgte med.
- Neeeei! sa vi i kor da det ble ferdig.
- Ja, Scooter sa at?
- Han sa at det var greit og at jeg bare kunne ringe Ellen. Så gjorde jeg det og hun ble så glad. Hun holdt på å lete desperat etter noen som kunne komme i morgen fordi noen andre plutselig ikke kunne.
- Så du drar dit i morgen?
- Jepp, sa han og tastet på telefonen. - Måtte skrive det på twitter så så mange som mulig ser på. Dette kommer bare til å bli sagt en gang.
- Eh, hvor skal jeg. Eller jeg mener. Skal jeg bli med eller være her eller? Justin lo.
- Du kan få bli med hvis du vil. Sitte backstage?
- Ja. sa jeg glad og ga han et hardt kyss. - Eh du. Jeg må forresten kjøpe meg en ny telefon. sa jeg og rødmet litt.
- Vil du at jeg skal kjøre deg?
- Det blir kanskje sinnsykt mange paparazier hvis de ser oss sammen igjen. De står jo rett utenfor og håper på å få bilder av oss.
- Du har rett. Men du kan ikke dra alene heller. Selv om du ikke er sammen med meg kommer mange til å ta fullt av bilder av deg og stille deg spørsmål.
- Hva skal jeg gjøre da?
- Jeg ringer Mosh. Den andre livvakten min. sa Justin og tok opp telefonen. Jeg gikk inn på rommet vårt og kledde på meg.

- Jeg kom på at jeg burde kanskje kjøpe meg litt klær også. Jeg har jo nesten ingenting. Bare et par sko, og. Ja, mye jeg mangler i allefall, sa jeg da jeg kom inn i stua.
- Æsj, da blir du jo borte lenge da. sa Justin og kom mot meg.
- Ja jeg vet. Helt alene. sukket jeg.
- Tenk så mange folk som kommer til å følge etter deg på senteret.
- Får hodepine allerede, sa jeg og tok hendene rundt halsen hans.
- Vær kjapp da, sa han og kysset meg mykt.
- Skal prøve, sa jeg og kysset tilbake.
- Hade, hvisket han og ga meg ennda et kyss. Jeg gikk ut og der ventet en bil. Jeg gikk inn og en kraftig mann satt ved siden av meg.
- Moshe, sa han og smilte.
- Hei, jeg er DN. Har du vært livvakten til Justin lenge?
- Nei.
- Daså. Da er det ikke så rart om jeg ikke husker deg.
- Scooter fortalte meg om alt det der. Spesiell historie. lo han.
- Det har du rett i. sa jeg og lo litt selv.
- Før vi kommer fram må jeg bare fortelle deg noen basice greier. Du skjønner kanskje selv at du må holde deg nært meg. Ikke vær redd for å si fra til meg... Moshe snakket om alle reglene hele veien til byen. Det var mye å huske på, men jeg husket alt. Jeg gruvde meg veldig til å gå rundt på senteret.
- Men dette er jo ikke kjøpe senteret? sa jeg forvirret.
- Nei, det er mye bedre å gå her. Det er butikk på hver eneste side og det er ikke så mange "vanlige" folk som går her siden ting er veldig dyrt her, smilte han.
- Okei. Mosh gikk ut og jeg fulgte etter. Det var såklart mange paparazier der. De hadde jo fulgt oss helt fra huset. Jeg kjente jeg ble svimmel og fikk hodepine. Gud så irriterende de var. Og jeg var fortsatt veldig sliten og kvalm. Vi gikk inn på en Apple butikk og jeg pustet ut. Her var det ingen som fikk komme inn. Jeg fant fort ut hvilken telefon jeg ville ha, den nyeste såklart.
- Jeg skal betale med kort, sa jeg til dama i kassen. Jeg satt kortet inni og tastet koden.
- Jeg beklager, men du har ingen penger på kortet, sa hun og så på meg.
- Hva? Men jeg har jo nettopp fått penger på det!
- Jeg beklager....
- Det må være en feil. sa jeg og så på henne.
- Vi kan prøve igjen, men jeg tror ikke det vil gå, sukket hun.
- Nei, jeg tror deg. Jeg bare skjønner det ikk- Mamma, sa jeg og kjente det kokte inni meg.
- Moren din? sa Moshe.
- Hun har sikkert tatt tilbake pengene. Jeg har altså ingen penger i det hele tatt. Kroppen min ble tung. Det var så mange skuffelser etter hverandre. Men jeg måtte jo prøve å tenke positivt. Jeg var i allefall i L.A med Justin. Men hvor lenge ville det vare? Jeg har jo null kroner.
- DN, du ser litt hvit ut. Går det bra? sa Mosh og la hånda si på armen min. Det virket som om butikken snurret i rundt. Jeg så to av alt. Hva var det som skjedde?

Hva tror du skjer med DN?

- Jeg husker Justin. sa jeg og smilte. Han smilte tilbake.
- Det var på tide. sa han og kysset meg på hånden.

- DN? sa Scooter sjokkert. Jeg og Justin sto hånd i hånd rett utenfor privatflyet.
- Hun husker deg ikke, sa Justin og sukket. Scooter så på meg med store øyne og klemte meg hardt. Jeg er sikker på at jeg så en liten tåre i øyet hans også.
- Hva skjedde med deg? Vi var så redde for deg, også plutselig var du borte. Hvordan går det? sa han og så på meg.
- Jeg tror faktsik jeg husker han litt, sa jeg til Justin og fniste. - Det er en veldig lang historie.
- Den lange historien kan du få høre i flyet Scooter, men DN må få bli med oss til L.A. Før du spør så vet ikke moren hennes det ennda, men hun er 18 og hun har lagt igjen en beskjed.
- Jeg vet ikke Justin...
- Værsåsnill Scooter. Jeg, her i New York blir jeg tvunget til ting jeg ikke vil. Jeg må hjem i L.A. Og jeg er myndig nå uansett.
- Hmm, greit. Men jeg skal få høre alt på flyplassen! Det har ikke gått en eneste dag uten at vi har tenkt på deg DN. sa Scooter og klemte meg igjen.
- Tusen takk, sa jeg og ble nesten litt rørt. Jeg følte så mye kjærlighet. Jeg gikk inn på flyet og det var noe kjent med alle, selv om jeg ikke husket dem hundre prosent. En stor brun mann reiste seg opp. Det måtte være livvakten hans Kenny. Han så på meg med store øyne.
- DN!? sa han og gikk fort meg. Han ga meg flere klemmer og så på meg. Plutselig sto hele crewet til Justin i en kø og ventet på å klemme meg. Enn at jeg hadde så mange mennesker som elsket meg uten at jeg visste det.
- Hva faen skjedde med deg a'? Ikke bare drar du fra kjæresten din sånn plutselig, men din bestevenn også? sa en av de og klemte meg. Den klemmen hadde jeg kjent før. Det var noe virkelig spesiellt med den klemmen.
- Ryan! sa jeg glad og klemte tilbake. Justin så på meg med store øyne.
- Hun husker deg Ryan! sa Justin glad. Jeg lo og så på alle sammen. Jeg var så sinnsykt rørt.
- Hva gjør du her sånn plutselig uansett? spurte Alfredo. Jeg sukket og satt meg i setet.
- Det er en laaaaaang historie. sa jeg og Justin satt seg på andre siden av meg og holdt hånden min.
- Det er en laaaaaaang flytur også. sa Scooter.
- Okei, vel mamma likte jo som dere vet ikke Justin så hun... Jeg ble sittende og prate og prate og prate. Og når jeg endelig ble ferdig kom alle spørsmålene. Så mange spørsmål. Jeg var jo utrolig sliten, det hadde skjedd mye, men alle fortjente en forklaring.

- Vi er fremme. Hvordan skal vi skjule DN? Det er fullt av paparazier her. sa Scooter og så på Justin. Justin så på meg og pustet tungt inn.
- Hvorfor skal vi skjule henne? sa han og smilte til meg. Jeg smilte tilbake.
- Du har jo nettopp slått opp med Selena. Det er kanskje ikke det smarteste.
- Det har vært spekulasjoner i to år nå Scooter. Hva skjedde med hun jenta som Justin datet som jobbet på Hooters? Hvorfor fikk vi aldri vite hvem Justin satt sammen med i ulykken? Var det hun jenta? Var de kjærester? Var Justin utro mot Selena? Var Justin og Selena kjærester eller bare gode venner? Tusenvis av rykter. Er det ikke på tide å fortelle hva som skjedde? Dette er jenta jeg elsket. Dette er jenta jeg var i bilulykke med. Dette er jenta jeg elsker.
- Pressen og fansen vil kanskje godkjenne det etterhvert, men hva med Selena? sa Alfredo. Alfredo og Selena var fortsatt gode venner.
- Selena vil skjønne det. Jeg tror hun vet at jeg alltid har elsket DN. La oss bare gjøre dette. sa Justin og så på meg. Jeg nikket.
- I'm in. sa jeg og tok hånden fram.
- WOHOOOO! Du husker det! ropte Ryan.
- Hæ?
- Vi pleide alltid å gjøre det før! sa Ryan glad. Jeg begynte å le. - Jeg er med! sa Ryan og tok frma hånden. Alle tok fram hånden og vi jublet.
- DN er tilbakeeeeeee! sa Ryan og hoppet opp og ned. Jeg skjønner godt at han var bestevennen min. Han virket sykt morsom og kul.
- Vi gikk ut og paparaziene kom mot oss.
- Wow, så mange har det aldri vært. sa Justin til meg. De kom helt oppi oss. Spurte tusenvis av spørsmål. Folk så ut som et spørsmålstegn. De ga meg rare blikk. Hvisket til hverandre og ropte på meg. Jeg holdt hånden til Justin litt hardere. Vi kom inn i bilen og jeg pustet lett ut.
- Wow. Det kommer til å ta tid og bli vandt til det der.
- Det har aldri vært så ille før. sa Justin sjokkert.
- Det er jo ikke rart. sa Scooter og så på meg. Jeg nikket meg enig.
- Dette kommer sikkert til å vare lenge. sukket jeg.
- Du har nok rett. sukket Justin. Jeg la hodet mitt på fanget hans og sovnet. Det var en lang vei hjem.

- DN telefonen din. sa Justin trøtt. Jeg våknet opp og tok telefonen ut av vesken. Jeg var så trøtt at jeg tenkte ikke på å se hvem som ringte.
- DU SKAL HA DEG HJEM MED EN GANG! hørte jeg mamma brøle. Jeg skvatt til og det gjorde alle andre i telefonen. - Hvor er du?! Er du med Justin Bieber?! Dette har du ikke lov til!
- Jeg er 18 og myndig. Jeg gjør hva faen jeg vil. sa jeg og åpnet vinduet på bilen.
- Hva gjør du? spurte Scooter og så på meg. Jeg kastet telefonen ut av vinduet og lukket det igjen. De så på meg med store øyne.
- Jeg er sliten. sa jeg og begynte å små gråte. Justin tok hendene sine rundt meg.
- Det kommer til å bli mye press på deg nå. Det beklager jeg. Hvis det var noe jeg kunne gjort så det ville blitt bedre. sukket han.
- Så lenge du er der sammen med meg hele tiden. sa jeg og klemte han hardere.
- Det er jeg. sa han og kysset meg på hodet. Jeg la hodet mitt på fanget hans igjen og sovnet. Jeg var helt utslitt. Utslitt og kvalm.

Sorry for at det blir en kjedelig slutt på delen.

Har vært borte i hele dag og kom ikke hjem før nå, derfor blir det bare en del i dag. Skal prøve å skrive to deler i morgen, men da skal jeg vaske til 17.mai og jeg skal på fest så kan ikke love noe.

- Lover du å aldri dra fra meg igjen? spurte han plutselig. Jeg så han i øynene. Hvordan kunne jeg love det? Hva ville mamma og John gjøre?

Jeg nikket forsiktig.
- Jeg lover. sa jeg helt alvorlig og kysset han mykt. Justin smilte til meg. Jeg la hodet mitt ned på brystet hans igjen og kjente han puste. Plutselig ringte mobilen min. Jeg skvatt til og hoppet opp.
- DN hvor i helvette er du!? Det var Allison.
- Ro ned! Jeg har det bra. Jeg er sammen med-
- Justin sant? Håper du ikke er sint for at jeg lot han ta deg i går, men da vi traff på han så kunne jeg ikke si nei. Jeg vil jo at dere to skal være sammen og ja. Skjønner hvis du er sint. Men det var skikkelig freaky da. Du vet den lappen du fikk? The one you love is closer than you think eller noe. Det må være Justin. Uansett så hv-
- Ali. Kan vi snakke senere?
- Men jeg vil vite hva som skjedde!? sa hun og jeg snudde meg mot Justin.
- Hva? sa han rolig.
- Hun vil vite hva som skjedde. hvisket jeg. Jeg tok telefonen inntil øret igjen og pustet rolig ut. - Jeg kommer tilbake. sa jeg og et lite smil kom opp på Justin sitt ansikt.
- Tilbake hvor? Til John? Hjem til moren din? Hæ?
- Jeg skal hjem.
- Til moren din? sa Ali uforståelig. Jeg fniste svakt.
- Hjem til Los Angeles. sa jeg og la på. Justin sprang til meg og løftet meg opp i et hardt kyss. Jeg lo av glede.

- Wow, dette rommet er bare så utrolig fint. sa jeg mens vi satt i stuen og spiste frokost.
- Det er ganske fett ja. Begynner jo å bli vandt til sånne rom jeg da.
- Jeg har jo bodd på mange fine rom, men aldri en president suite.
- Haha, dette er ikke en president suite.
- Er det ikke?
- Er ikke det ganske tydelig? lo Justin og så rundt rommet. Jeg så meg rundt. Det var roser og hjerter. Masse rødt.
- Er det en bryllupsuite?
- Jepp.
- Hvorfor valgte du det? lo jeg.
- Jeg har ligget i president suiten her før så jeg ville prøve noe nytt. sa Justin og vi begynte å le. - Kom her. sa Justin og tok hånden min. Han fulgte meg til midten av gulvet og skrudde på rolig musikk. Han dempet lysene og kom mot meg. Jeg smilte i det han tok armene mine og vi begynte å danse.
- Kan du brudevals? spurte jeg han.
- Nei, men du kan lære meg det. sa Justin og kysset meg mykt. Jeg nikket og vi begynte å danse sammen. Det var så lett å danse med Justin. Det var som å være ett med vinden. Høres ganske klisje ut, men det var så herlig. Vi danset lenge. Jeg ville ikke stoppe. Jeg ville bare være her for alltid og danse med Justin. Plutselig ringte telefonen min, igjen.
- Hallo?
- Hei det er John. Hvor er du? Jeg fikk store øyne og en klump i halsen.
- Jeg eh. Jeg øver på brudevalsen.
- Oja okei. Lurte på om du ville bli med meg og møte noen venner i dag.
- Nei. sa jeg fort. Kanskje litt for fort.
- Hvorfor ikke?
- Jeg. Eh, jeg. Jeg er opptatt, sa jeg og la på. Jeg pustet fort og så på Justin.
- Vi må begynne å pakke. sa Justin og sprang inn på rommet. Jeg sprang etter han.
- Men jeg har jo ingenting her. sa jeg stresset.
 - Vel hva er det du absolutt må ha med deg?
- Vel, klær. TIng for å ordne meg. Jeg vet ikke. Bare ting.
- Kan vi ikke ba-
- Hallo? sa jeg i telefonen. Avbrutt igjen.
- Hvor er du? det var mamma.
- Ehm. Hva?
- Du skulle jo prøve brudekjolen i dag!
- Oj shit. Ehh, jeg møter dere der om femten minutter. sa jeg stresset.
- Det bør være en ordentlig bra forklaring på dette, sa mamma surt.
- True love waits. sa jeg bare og la på. Det var antageligvis det sise jeg noen gang ville si til mamma. Justin og jeg sprang ut til bilen hans. Mens han kjørte meg hjem ringte han manageren sin og sa at han skulle møte dem på flyplassen og forklare alt da. De virket litt sure på Justin som bare hadde dratt sånn siden han trengte en livvakt, men Justin sa at det ikke kunne vente. Vi kom hjem og jeg skyndtetmeg inn. Var ikke redd for å bråke for mamma var ikke hjemme. Jeg tok den største kofferten min og kastet fullt av klær i den. Jeg tok med andre ting som jeg så absolutt trengte også tok jeg med meg en stor håndveske. Jeg sprang på kjøkkenet og hentet penn og papir.
"Du trenger ikke ringe politiet og du trenger ikke å prøve å finne meg. Jeg er trygg. Jeg kommer ikke tilbake. Jeg vet hva jeg vil og alt det dere vil er det helt motsatte. Si til John at jeg beklager å forlate han på denne måten, men at jeg tror det var det beste for oss begge. Jeg vet du sa at jeg skulle late som jeg ikke visste, men det kan jeg ikke. Jeg vet og jeg husker. Jeg kan bare ikke glemme. -DN"

Jeg satt meg i bilen til Justin og vi kjørte mot flyplassen. Telefonen min ble bombardert med meldinger av mamma, John, James og Allison. "Hvor er du?" "Kommer du snart?" "Er du O.K" "Kom til meg med en gang. Du SKAL bli med på middag". Jeg sukket.
- Justin, kan du love meg en ting du også?
- Hva da?
- Jeg er vandt til å gjøre ting jeg må og skal. Lover du at du vil la meg gjøre det jeg vil?
- Selvfølgelig. sa han og flettet hånden sin på min.
- Jeg husker Justin. sa jeg og smilte. Han smilte tilbake.
- Det var på tide. sa han og kysset meg på hånden.

Godnatt :)

- Det var gøy! lo jeg og gikk sjanglende ut. Så sjanglende at jeg klarte å dette på fanget til noen.

Justin's synspunkt

Jeg satt å fiklet med maten med gaffelen min. Jeg hadde prøvd å sette DN blant den store folkemengden, men hun var ikke der. Eller, hun kunne vært der, men jeg så henne ikke. Jeg hadde dratt rett hit uten å si fra til noen andre enn Kenny. Jeg trengte tid for meg selv. Jeg hadde på meg en caps og solbriller og håpet ingen ville kjenne meg igjen. Jeg var så sulten, men jeg klarte ikke å få en bit i munnen. Jeg tenkte bare på DN.
- Hihi! hørte jeg flere jenter lo. Jeg himlet med øynene. Her hadde jeg kommet for ro også hadde noen kommet her for å bråke.
- Det var gøy! Wooops! sa hun ene og datt på fanget mitt. Hun så på meg og lo.
- Hallo. sa hun og fniste.
- DN? sa jeg overasket og tok av meg brillene. Ansiktet hennes gikk fra å ha et stort smil på fjeset til et alvorlig uttrykk.
- Justin? sa hun og så på meg uten å reise seg av fanget mitt. Jeg så på Ali og hun så omtrent like sjokkert ut.
- Jeg tror jeg drømmer. sa DN og lukket øynene.
- DN? sa jeg og det kom en liten snorke lyd. Hun hadde sovnet.
- Eh, jeg. Hei. mumlet Allison.
- Kan jeg ta henne med til hotellet mitt? Værsåsnill? spurte jeg Ali. Hun nikket.
- Lykke til. Jeg håper det funker mellom dere. sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake. Allison forsvant med to andre jenter og en gutt. Det måtte være James, bestevennen til DN. Jeg lurte på om DN hadde gitt han autografen min. Jeg la igjen penger på bordet og løftet DN til bilen min. Jeg satt henne i setet og kjørte til hotellet. Så bærte jeg henne ut bilen og på rommet mitt. Jeg la henne i senga og kysset henne på pannen. En tåre traff ansiktet hennes. Jeg tørket den vekk og snufset.
- Elsker deg. hvisket jeg og la dynen over henne.
- Elsker deg også. mumlet hun og la seg på magen. Jeg smilte og gikk ut.

Tilbake til DN's synspunkt

- Å fyfaen for en hodepine. Åh, for en myk seng. Auuu, hodepinen. mumlet jeg til meg selv. Ansiktet mitt lå oppi puta. Jeg løftet opp hodet og så en stor sikleflekk.
- Æsj. sa jeg og skar en grimase. Jeg satte meg opp og alt var veldig uklart. Jeg masserte tinningen og så at jeg lå i et hotellrom.
- Hva gjør jeg her? mumlet jeg til meg selv mens jeg holdt hånden på pannen. Jeg reiste meg opp og gikk mot et speil. Jeg fikk store øyne. Jeg så forferdelig ut. Jeg børstet håret med fingrene og satte det opp i en hestehale. Jeg rettet opp klærne mine og tok på meg solbrillene mine. Alt slags lyd var sterkt når man var bakfull. Hva skjedde i går? Hvordan endte jeg opp på et hotellrom? Og hvor i alle dager er Ali, Kristen og James? Og hvem var det som var sammen med meg her? Hadde jeg blitt... voldtatt? Nei, det måtte jeg jo huske. Jeg gikk ut av soverommet og den gigantiske stuen kom fram. Ikke si at jeg har betalt for dette. tenkte jeg mens jeg så meg rundt. Det var som en president suite. Bare verdens rikeste kunne bo her. Noen som...
- Justin! sa jeg og sprang til rommet på andre siden. Jeg åpnet døren og Justin våknet til. Jeg gikk inn, lukket døra og lente meg på den.
- Jeg, jeg, jeg mente ikke å vekke deg. sa jeg og så på han. Jeg hadde savnet å ha de øynene mine rett på meg. Å se den brune kroppen så nærme. Å kjenne lukten av parfymen hans. Å kjenne at vi var i samme rom. Jeg hadde savnet de sommerfuglene som jeg bare fikk når jeg var sammen med han. Alt annet var borte. Alle tanker, problemer, alt. Jeg så bare Justin. Jeg tenkte bare på Justin.
- Det går bra. Er du okei? spurte han og satt seg opp. Jeg nikket og tok av meg brillene.
- Jeg kjøpte en dongribukse til deg. Shortsen din er skitten og lukter. sa han og så på en stol. Det lå en pose der. Jeg hentet den og tok av meg shortsen og på meg dongribuksa. Kunne ikke bry meg det minste om at Justin så på. Faktisk, så likte jeg det.
Jeg og Justin så lenge på hverandre. Jeg hadde ingenting å si. Det var bare så godt å se han igjen.
- Jeg har savnet deg. sa Justin plutselig. Det var som om han traff et punkt. Du har vel hatt den følelsen hvor du er så nær på å gråte, men du klarer akkurat å holde inn tårene, men så spør noen deg "Går det bra?" og da klarer du ikke mer? Jeg hadde den følelsen nå. Bare at jeg ville ikke gråte når han sa det. Jeg ville kjenne leppene hans på mine. Jeg gikk mot sengen og Justin tok vekk dynen. Han hadde på seg en pysjbukse. Jeg la meg over han og presset leppene mine hardt mot hans. Gud som jeg hadde savnet den følelesen. De kyssene. Det å kjenne kroppen hans mot min. Det å faktisk føle meg sexy igjen.

Jeg dro av meg toppen og Justin snudde oss. Han tok tungen sin i munnen min og jeg stønnet av nytelse. Jeg løftet opp ryggen min mens vi klinte og kastet BH'n vekk. Justin brukte den ene armen sin til å ta opp knappene på buksa mi. Han tok hånden sin under og begynte å bevege fingrene sine på punktet mitt mens vi klinte intenst.
- Aaah! ropte jeg høyt og rett etterpå traff leppene våres igjen. Justin hadde tatt fire fingre inni meg og bevegde de ut og inn mens vi klinte som bare det. Vi snudde oss og jeg tok hånden min under buksen hans. Justin hadde fått stå, men det var ikke så veldig overaskende. Jeg begynte å runke han forsiktig men gjorde det fortere og fortere.
- Ja! Ah, fyfaen! ropte han høyt. Plutselig tok han tak i meg og snudde oss. Han begynte å kysse meg på halsen og masere puppene mine. Justin var så opptatt av å gi meg nytelse. Flink til det var han også.
- Justin. stønnet jeg mens han kysset meg intenst og maserte puppene mine.
- Justin! stønnet jeg litt høyere.
- Hysj. sa han og tok tungen sin i munnen min. Hånden hans gikk under buksen min igjen og vi var tilbake til begynnelsen.
- Just- IN! ropte jeg og grep tak i lakenet. - Ah, ah ah! stønnet jeg høyt.
- Hysj. De kan høre oss. sa han og plaserte leppene sine på mine så jeg ikke fikk stønnet eller ropt.
- Mh, mh, mmmmm! mumlet jeg. Jeg klarte ikke å holde meg. Justin gikk opp fra sengen og jeg så på han.
- Du kan ikke bare slutte sån- Justin satt på litt høy musikk.
- Så de ikke hører. sa han og satt seg i sengen igjen. Han tok av meg buksen og rev bokstavelig talt av meg trusen. Jeg ble bare ennda mer tent på det. Han begynte å sleike meg utrolig fort.
- Ja! Fyfaen! ropte jeg ut drit høyt. Jeg kjente hver eneste muskel i hele kroppen. Justin var så opptatt med det han gjorde med tungen at han glemte at han brukte hendene sine til å spre bena mine lengre og lengre ut. Jeg kjente det strakk på innsiden av låret. Selv om det gjorde utrolig vondt var nytelsen større. Nå går det ikke ann at bena mine sprer seg meg. tenkte jeg, men hver eneste gang spredde han de mer ut.
- Aaaaaa! ropte jeg høyt. Denne gangen var det mest på grunn av at jeg hadde vondt.
- Jeg kommer! stønnet jeg.
- Ikke ennda! sa Justin og snudde oss fort og hardt. Han tok av seg buksen og jeg satt meg oppå han.
- Ja! ropte vi lenge og høyt akkurat i det han kom inni meg. Justin plaserte hendene sine på rompa mi og klep hardt.
- Ah ah, fortere! stønnet han og jeg prøvde å gjøre det fortere. - Kom igjen! ropte han og klep meg sinnsykt hardt. Jeg gjorde det ennda fortere. Til slutt det forteste jeg kunne.
- Ah, ah ah! ropte jeg høyt. Justin snudde oss og holdt hardt fast i hendene mine mens han bevegde seg utrolig hardt. Det var så tungt å ikke kunne bevege armene i det hele tatt.
- Ah! hylte jeg for hver gang Justin kom langt inni meg. Han støttet hendene sine på puppene mine og jeg stønnet ennda mere.

Han la seg ved siden av meg og jeg la meg tett inntil han. Vi fikk tilbake pusten. Jeg begynte plutselig å gråte. Ikke fordi jeg hadde vondt. Sexen hadde vært fantastisk. Jeg begynte å gråte fordi det var Justin jeg ville ha.
- DN? sa han og så på meg. Jeg snufset og tørket vekk tårene mine. Jeg tok hendene mine rundt han og klemte han hardt.
- Jeg elsker deg. sa jeg stille i øret hans og klemte han.
- Jeg elsker deg også. sa han rolig.
- Det er deg jeg vil ha Justin. Oss to.
- Lover du å aldri dra fra meg igjen? spurte han plutselig. Jeg så han i øynene. Hvordan kunne jeg love det? Hva ville mamma og John gjøre?

Mer?

- Pressen kommer til å ta bilder av meg og jeg vil ikke ha den samme krangelen igjen om at jeg ikke klarer å oppføre meg. sa jeg og tok hånden min på kinnet mitt. De tre skjønte jo selvfølgelig ikke helt hva jeg pratet om. De visste ikke at John hadde slått meg.
- Fuck. sa Ali.
- Hva skal vi gjøre? sa Kristen.
- Jeg vet ikke. sa jeg og så på James som smilte lurt. - Men jeg tror James vet. fniste jeg.

- Jeg har tenkt ut alt. Bare bli med inn i bilen. sa James. Jeg satt meg inn i bilen og james og jentene kom etter. Sjåføren begynte å kjøre.
- Så James? sa jeg spent.
- Jeg har ikke bare kjøpt klær til deg. Jeg har kjøpt solbriller til deg også. Ingen ville kjenne deg igjen. Spesiellt siden du faktisk har på deg kule klær. lo James og ga meg posen.
- Skal jeg skifte her?
- Det er jo bare jenter her. sa James og smilte. Jeg lo og skiftet om.

- DN er tilbake! sa Ali glad. Jeg smilte stort.
- La festen starte! sa Kristen glad. Hun ga meg en hel flaske med vodka og skrudde på musikken. Alt begynte såklart med prating. Vi ville jo høre hvordan de andre hadde hatt det.
- Jeg må tisse! ropte James. Sjåføren stoppet.
- Jeg blir med! sa Kristen og hoppet ut med James. Allison så på meg.
- Du vet at Justin er her, sant?
- Mhm.
- Så hvorfor snakker du ikke med han?
- Fordi jeg har utdrikningslaget mitt.
- Si i fra når som helst og jeg ber sjåføren om å kjøre dit han er med en gang.
- Det er sikkert tusenvis av folk der Ali. Hva er sjansen for at han kommer til å se meg?
- Jeg blir aldri klok på deg. sukket Ali. Jeg tok en stor sup av flasken.
- Jeg vil helst ikke tenke på det. Dette er min siste dag med gøy. sa jeg og smilte. Jeg skrudde på musikken høyere. Kristen og James kom inn i bilen og vi begynte å danse.
- James! Du må si hvem som er den beste kysseren! ropte Ali glad.
- Jeg vil ikke kysse jenter!
- Jo du må! sa Ali og dyttet han ned i setet. Hun bøyde seg ned og kysset han lenge. Jeg og Kristen sto på siden og heiet.
- Wohooo!
- Neste. sa Ali og så på meg og Kristen. Kristen gikk fram og kysset han hun også.
- Din tur DN! sa Kristen og smilte stort.
- Haha, jeg og James har kysset en gang før. fniste jeg. James så på meg og lo.
- Jeeepp! Jeg turte ikke si jeg var homo så jeg latet som om jeg var forelsket i DN. sa James og lo.
- Vel, hvem var best da? spurte Ali spent.
- DN!! ropte han og jeg hoppetopp.
- Yes! Haha, dere suger! sa jeg og begynte å danse. Vi tok opp takluken og tok ut hodene. Vi danset og ropte til folk på gatene. De så på oss og smilte og lo. Noen så på oss og ristet på hodet. Det var mest gamle folk da.
- John! sa jeg og spratt ned igjen. - Ikke rop på han! sa jeg og dro i klærne deres så de datt ned.
- Hva!?
- John var der. Han må ikke se oss. Sikkert greit nå da. sa jeg og stilte meg ved siden av dem. Vi hadde det utrolig morsomt. Det var garantert den beste festen jeg noen gang hadde vært på.

- Tid til å gi DN gaver! ropte Ali. Og satt seg ved siden av meg. - Værsegod. sa hun og ga meg en pakke.
- Lurer på hva det er! sa jeg og åpnet gaven. Kinnene mine ble knall røde. Alle de andre så på meg og lo.
- En dildo! sa jeg og tok den ut.
- Wow, den var gigantisk! sa Kristen.
- Ikke like stor som Jus- glem det. sa jeg og ristet på hodet. Ali så på meg og fniste.
- Min tur! sa Kristen og tok fram gaven sin.
- James pass på denne. sa jeg og ga han dildoen. Jeg tok i mot gaven til Kristen og åpnet den.
- Vannpistol! sa jeg glad og ristet i den. Det var vann på den. Jeg sprutet litt på alle tre og vi lo.
- Første gangen jeg ble kjent med deg lekte du deg i vannet så. sa hun og smilte.
- Nå er det min gave! sa James og ga meg en liten gave.
- Åh, det er sånn kjekse-ting. sa jeg glad.
- Lykke kake. lo James.
- Jeg har alltid hatt lyst på en sånn en! Lurer på hva som står inni! sa spent. Jeg spiste kjeksen og brettet opp lappen.

- Hva står det!? sa alle spent. Jeg kremtet.
- The one you love is closer than you think. Ali så på meg med blikket sitt og jeg sukket. James og Kristen skjønte ingenting. Jeg la lappen i lomma og drakk opp alt som var igjen i flasken.
- Jeg vet ikke med dere, men jeg er sulten! sa jeg og gikk bort til sjåføren og ba han om å stoppe.
- Hvor skal vi spise da?
- Vi tar bare det nærmeste vi finner. sa jeg og hoppet ut av bilen. De andre i gaten syntes sikkert vi bråket som bare det, men vi brydde oss ikke. Vi var rett og slett helt drita.
- Hooters! sa James og jeg ble dyttet inn i cafen. Vi gikk bort til kassen og bestilte litt mat. Tror jeg. Jeg vet ikke om det som kom ut av munnen vår var så veldig logisk.
- Jeg, jeg må spy. sa jeg og så på Ali.
- Jeg følger deg til toallet. sa hun. Vi sprang til toallet og jeg bøyde meg over doen og kastet opp. Jeg kom sjanglende ut igjen og drakk vannet fra springen.
- Det var gøy! lo jeg og gikk sjanglende ut. Så sjanglende at jeg klarte å dette på fanget til noen.

Sikkert ikke så vanskelig å skjønne hvem den helt tilfeldige personen DN detter på er, haha :)

- Gleder du deg til i morgen? spurte John.
- Hæ? sa jeg og så på han. Ikke si at jeg hadde planer i morgen. Jeg måtte se Justin. Jeg måtte!
- Vi skal jo øve på brudevalsen!

- Oj, det hadde jeg faktisk glemt. Jeg gleder meg veldig. Du er jo veldig flink til å danse da. sa jeg og smilte, men inni var jeg lei meg.
- Jeg har jo danset selskapsdans hele mitt liv, men du kommer sikkert til å klare deg bra. Når er det du skal ha utdrikningslaget?
- I morgen kveld. sukket jeg. Jeg ville ikke få en eneste sjanse til å treffe Justin. Livet mitt var så sinnsykt kjipt.
- Det blir sikkert morsomt. Hvem skal du være sammen med?
- Jeg tror bare jeg og James skal ta oss en tur på en restaurant eller noe. sa jeg og smilte. Det ville jo bli gøy med James, men det sugde så inderlig at det ikke ville bli noe festing.
- Like greit kanskje. Du er jo ikke gammel nok til å drikke uansett. sa han og smilte. Jeg nikket. Ja, jeg fikk jo alkohol når jeg var der borte, men det var jo alltid bare et glass champagne. Ikke noe mer. Vi kom fram til den fjerde leiligheten og gikk inn. Den var like fin og moderne som de andre. Med en flott utsikt, akkurat som de andre leilighetene.

- Så DN. Hva syntes du om denne leiligheten? spurte John. Jeg gadd ikke å se på flere leiligheter som jeg smilte stort.
- Denne er perfekt! Herregud, sjekk den utsikten da. John, vi må ta denne! Det er drømme leiligheten min! sa jeg og smilte stort. Jeg tok begge hendene mine rundt hånden hans og kysset han på kinnet.
- Er den ikke perfekt? sa jeg og smilte.
- Haha, hvis du virkelig likte denne så godt så greit. Vi tar denne!
- Jippi! sa jeg og ga han et stort, men kort kyss på munnen. John lo og gikk bort til megleren. Jeg pustet ut og så ut vinduet. Jeg må finne deg Justin. Over åtte millioner folk i denne byen, men jeg skal finne deg. John kjørte meg hjem og jeg satt meg i sengen. Omtrent alle tingene mine var pakket i esker. Det eneste som var igjen var sengen min og skapet mitt med klærne mine i. Jeg satt meg i sengen og skrudde på PC'n. Prøvde å finne ut hvor det var Justin hadde vært. Det skulle vise seg at han hadde vært flere plasser enn jeg trodde. Han hadde vært på kjøpesenter etter kjøpesenter. Cafer etter cafer. Han hadde vært nesten overalt. Som m han letet etter noe. Letet han etter, meg? Jeg så på navnet hans på telefon kontaktene mine. Jeg kunne bare ikke ringe han. Jeg ville ikke klare å høre han snakke til meg. Jeg vet det er vanskelig å forstå. Det at jeg vil se han, men ikke snakke med han. Jeg skjønner det helt ærlig ikke selv heller. Jeg bare klarte ikke å ringe han.

- Å ett to tre fir, ett to tre fir. Opp med haken DN! sa danseinstruktøren vår.
- Litt mer DN. Stram rygg. Rake ben. DN! Opp med haken. sa John og sukket over meg. Wow, Justin var mye flinkere til å lære bort dans enn det John var.
- Unnskyld, men jeg må jo se ned for å se om bena mine beveger seg rett. sukket jeg. Jeg prøvde å ikke se ned og følte meg bedre og bedre til slutt.
- Sånn ja DN! Du gjør det kjempe bra. Det ser nesten ut som om du er født til å forføre noen. sa danseinstruktøren.
- Hva? Tuller du? sa John og slapp hendene mine.
- Hvis du står her John så ser du kanskje hvor flink DN er. Det ser ut som om hun tar deg med til rommet deres på bryllupsnatten. sa danseinstruktøren vår og tok hendene mine.
- Men det er jo en brudevals. sa John små frekt.
- Man kan fortsatt se sexy ut. sa han og begynte å danse med meg. Jeg så han i øynene hele tiden og lot han føre meg. Jeg datt bakover med vilje og kjente hånden hans på ryggen min.. Jeg løftet forsiktig opp foten. Instruktøren ga meg et lite dytt og jeg tok hendene mine rundt han og løftet opp foten igjen. Han grep tak i låret mitt og smilte.
- Helt fantastisk! sa instruktøren og klappet for meg.

- Hva syntes du John? sa jeg sliten, men blid.
- Det var bra, men det er ikke sånn vi skal danse på brylluppet vårt. Jeg foreslår at du lærer henne det i stedet. sa John og tok på seg jakken. Jeg himlet og gikk inn på garderoben. Jeg skiftet tilbake til klærne mine og så på klokken. James skulle møte meg her klokken seks og nå var klokken... Seks! Jeg kom ut og instruktøren holdt på å rydde.
- John?
- Han gikk.
- Unnskyld oppførselen hans. Han er veldig pirkete og ordentlig på ting.
- Jeg merket det. Rart.
- Hvorfor er det rart?
- Nei jeg mener. Jeg syntes det er rart at en som deg skal gifte deg med en som han. Dere virker veldig forskjellige. Men det kan jo hende det funker for dere. Jeg beklager hvis du så på det som en frekk kommentar.
- Mellom oss to. Så er jeg helt enig. sukket jeg. Han så rart på meg. Jeg kremtet. - Takk for i dag. sa jeg og smilte før jeg gikk ut. Jeg så meg rundt, men James var ingen plass. Plutselig tutet bilen rett foran meg. Jeg fram og det var en lang svart limousin. Sjåføren åpnet og ut kom James, Allison og Kristen!
- Hva gjør dere her!? sa jeg overasket og klemte jentene hardt.
- James ringte oss. sa Ali.
- James! sa jeg glad og klemte han også.
- Jeg vet jo hvor mye du ville ha de her da. sa han og smilte søtt.
- Tusen takk James. Du er best!
- Hva i helvette er det du har på deg? sa Kristen.
- Jeg får ikke lov til å bestemme hva jeg skal ha på meg så... sa jeg og så ned på klærne mine. Jeg hadde på meg et svart blyantskjørt og en hvit skjorte.
- Og det visste jo jeg, derfor har jeg tatt med klær til deg. sa James glad.
- De er i bilen. sa Ali og smilte stort.
- Det er også alkoholen. Ganske mye av den. sa hun og blunket.
- Jeg kan ikke drikke. sukket jeg.
- Hva?
- Pressen kommer til å ta bilder av meg og jeg vil ikke ha den samme krangelen igjen om at jeg ikke klarer å oppføre meg. sa jeg og tok hånden min på kinnet mitt. De tre skjønte jo selvfølgelig ikke helt hva jeg pratet om. De visste ikke at John hadde slått meg.
- Fuck. sa Ali.
- Hva skal vi gjøre? sa Kristen.
- Jeg vet ikke. sa jeg og så på James som smilte lurt. - Men jeg tror James vet. fniste jeg.

Hva tror dere kommer til å skje på utdrikningslaget? ;)

- Se! sa ei lita jente med en Bieber T-skjorte på og pekte ut vinduet. Moren hennes snudde seg mot vinduet og så overasket ut. Jenta smilte stort. Hjertet mitt hoppet. Pulsen min steg. Var det Justin?

- De triller vekk den store trappen! sa hun med store øyne. Jeg sukket og sank ned i setet mitt. John kremtet.
- Unnskyld. sa jeg og satt meg opp igjen. Flyet lettet og jeg forlot livet mitt. Jeg forlot meg. Jeg forlot Hooters, som jeg elsket å jobbe på. Jeg forlot folkene på Hooters som var så utrolig snille. Jeg forlot Allison og Kristen. Jeg forlot Justin. Jeg forlot alt sammen for andre gang.

To uker senere

- Likte de denne kaken? spurte mannen. Jeg satt mellom mamma og moren til John. Vi var på kakesmaking. Bryllupskaken.
- Den var kjempe god.
- DN, det har du sagt om alle kakene. sa mamma.
- Vel jeg syntes jo at alle er kjempe god.
- Vi vil prøve en til. sa moren til John. Pirkete kjerring. For min del kunne vi bare tatt den første. Plutselig plinget det på telefonen min. Jeg hadde fått en melding.
- Jeg må på do. sa jeg og reiste meg opp. Jeg gikk på toalettet og tok opp telefonen. Hver eneste dag hadde jeg fått melding på denne tiden. Det var av Justin. Jeg visste hva som ville stå på den også. "Jeg husker, DN" leste jeg og flashbacket kom. Jeg hadde begynt å huske alt sammen nå. Kranglene våre, men også hvordan ting var før vi kranglet. De siste dagene var det dagene mine på sykehuset som holdt på å dukke opp. Plutselig kom jeg tilbake til den virkelige verden. Jeg så ned på meldingen og gråt stille. Tårene mine rant ned. Jeg snufset og la telefonen tilbake i vesken min. Jeg gikk bort til speilet og tørket dem vekk. Hver eneste natt nå hadde jeg skreket. Det gikk ikke en natt uten at jeg tenkte på Justin. Ikke bare var jeg lei meg, men jeg var sint på han også. Hvorfor hadde han ikke kommet etter meg? Han hadde jo sagt at han aldri skulle la meg gå igjen. Jeg begynte å hate det sitatet hans mer og mer. "Never say never". De fleste så på det som en bra ting, men ikke for meg. Alt vondt lå i det sitatet. Jeg så på armbåndet som lå i vesken min. Her gang jeg skulle bytte veske la jeg armbåndet i den vesken. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ville bare ha det med meg over alt.
Jeg tror ikke noen aner hvor vanskelig det er å skjule så mye for folk. Å ikke kunne snakke om det. Kunne nesten ikke tenke på det en gang. Å ha så mye hemmeligheter. Å lyve for så mange folk. Men det var en ting. En ting som jeg aldri hadde snakket om. En ting som jeg prøvde å ikke tenke på i det hele tatt. En ting som jeg til og med løy til meg selv for. En ting jeg latet som om jeg ikke visste. Rett og slett for at sannheten var for vond til at jeg ville vite den. Derfor skjulte jeg den for meg selv også.

- Fant dere en bra kake? spurte John mens vi satt i bilen.
- Jeg syntes alle var gode så jeg sa til mødrene våre at de fikk overaske meg. sa jeg og smilte.
- Spennende. Er du klar til å se på den første leiligheten? sa han og smilte. "Nei. Ikke i det hele tatt."
- Jepp. Jeg gleder meg! sa jeg og smilte. Jeg så ut vinduet og sukket. Hvor er du Justin?

Justin's synspunkt

Jeg skulle være hele helgen i New York. Jeg skulle på talkshowet Saturday Night Live. Jeg satt på hotellet og så ut New York. En eller annen plass i denne svære folke mengden gikk jenta jeg elsket. Jeg hadde sendt henne en melding hver dag. Hun hadde ikke svart, men det hadde jeg ikke forventet heller. Jeg håpet bare at meldingene mine ville få henne til å huske. Jeg tenkte tilbake på dagen jeg hadde kjørt til flyplassen. Jeg hadde kjørt så utrolig fort for at jeg ikke skulle bli for sen. Men så klart ble jeg stoppet av politiet. Selv om jeg bare fikk en bot skulle gi de meg den lange preken. Jeg kjørte videre til flyplassen, men måtte passe farten. Da jeg endelig var framme var jeg for sen. Akkurat som da DN lå i sykehuset. Legene sa at DN hadde dratt for ti minutter siden. Folkene på flyplassen sa at flyet hadde gått for ti minutter siden. Jeg satt meg i bilen og gråt. Jeg hadde aldri grått så mye før. Etter å ha sittet i bilen i en halv time kjørte jeg hjem igjen. Jeg tror ikke noen aner hvor vanskelig det er å skjule så mye for folk. Ingen visste det. Bare DN. Jeg kunne aldri snakke om det. Jeg kunne nesten ikke tenke på det en gang. Å lyve for så mange folk. Det var noe av det verste jeg visste om.
Nå var jeg her i New York. En eller annen plass var DN. Over åtte millioner folk levde her, men jeg skulle ikke gi opp. Jeg måtte finne DN. Jeg tok på meg jakken og gikk ut.

DN's synspunkt

- Hva syntes du om denne leiligheten da DN?
- Den er kjempe fin. sa jeg og smilte til John.
- Det sa du om de to forrige også.
- Overask meg. sa jeg og smilte.
- Hm, vel det er en leilighet igjen. Skal vi sjekke den ut også?
- Det kommer på det samme for meg.
- Jeg syntes vi bør sjekke den. Kanskje det er leiligheten vi alltid har drømt om. sa han og begynte å kjøre. Den eneste leilgiheten jeg drømte om var en leilighet med Justin i. John skrudde på radioen og det kom en ordentlig partysang på. Jeg så tilbake på grillfesten. Når jeg drakk meg full, danset og hadde det så gøy. Ville jeg noen gang få ha det så gøy igjen? Sangen ble over og jeg sukket.
- Ikke glem å skru på TV'n i morgen for da kommer selveste Justin Bieber til Saturday Night Live! Kom det fra radioen. Jeg fikk en klump i halsen. Justin var her? I New York? Jeg fikk så sinnsykt lyst til dra dit. Bare for å se han igjen. Jeg trengte ikke snakke med han eller noe. Ville bare se ansiktet hans. Vite at han var okei.
- Gleder du deg til i morgen? spurte John.
- Hæ? sa jeg og så på han. Ikke si at jeg hadde planer i morgen. Jeg måtte se Justin. Jeg måtte!
- Vi skal jo øve på brudevalsen!

Kommer kanskje en del til i kveld, men ikke nå med en gang. Nå skal jeg ta en liten pause fra PC'n.

Det var siste gangen jeg så DN.

Tilbake til DN's synspunkt

- Hade John. sa jeg i det han gikk ut døren i huset vårt. Vi hadde pratet med mamma om at jeg hadde jobbet på Hooters i omtrent en time. Hun ble så klart sint, men John pratet med henne og fikk henne til å roe seg ned. Antageligvis fordi han ikke ville at jeg skulle si til mamma at han hadde slått meg. Han hadde også fortalt mamma om "Drittsekken Justin Bieber som nettopp hadde slått opp med dama si og som klikket helt når jeg og DN kranglet." John skulle i et møte og prøve å finne ut hva de skulle si til pressen om det og det var derfor han gikk.
- Så Justin Bieber klikket? Helt sånn plutselig og helt tilfeldig. sa hun mistenksomt. Jeg gadd ikke lyve mere. Hun hadde skjønt det uansett.
- Hvorfor spør du? Du vet jo svaret. sa jeg kaldt.
- Hvor lenge har du visst det?
- Et par dager.
- Hvorfor sa du ikke noe om det til meg?
- Fordi jeg ikke ville. Jeg bestemte meg heller for å late som ingenting.
- Har du og Justin Bieber, gjort noe? Som foreksempel å være utro? spurte hun meg.
- Nei. sa jeg. Jeg ville ikke fortelle henne at jeg og Justin hadde gjort noe. Jeg orket ikke mere drama.
- Hvorfor klikket han da?
- Kanskje fordi han bryr seg om meg siden vi har vært sammen? Siden han aldri sluttet å elske meg, men måtte bare gi slipp siden jeg plutselig en dag bare forsvant. Fordi du tok meg.
- Vil du virkelig diskutere dette her?
- Nei. For jeg vet det ikke kommer noen vei. sa jeg og så på henne.
- Da foreslår jeg at du fortsetter med å late som ingenting. sa mamma og gikk.
- Hva skal du? spurte jeg.
- Pakke. Vi drar jo hjem i morgen. sa hun og gikk inn på rommet sitt. Jeg gikk inn på rommet mitt. Så innpå badet. Jeg skrudde på dusjen og satt meg ned selv om jeg hadde fullt av klær på. Jeg gadd ikke bry meg om jeg ble våt. Jeg la ansiktet mitt ned i hendene mine og skrek. Jeg skrek, hylte, gråt og slo i veggen. Jeg trodde ikke jeg ville savne Justin så mye. Jeg trodde ikke at jeg ville elske han så mye. Jeg trodde ikke at det ville være så vondt å miste noen som ikke en gang var min. Jeg så opp mot dusjhodet. Vann dråpene mine traff ansiktet mitt og rant ned. Et bittelite smil dukket opp mens jeg tenkte på da jeg og Justin var inne på badet sammen. Når Allison var på do. Når vi klinte som bare det. Det var så utrolig gøy. Hvorfor måtte dette her skje? Vi hadde endelig hatt sex. Når det endelig skjedde ble alt ødelagt.
- Faen! ropte jeg høyt og slo hånden i veggen. - Au! hylte jeg. Jeg så på hånden min og det rant blod ned. Jeg hadde slått hånden på en fliskant. Jeg så alt blodet som rant ned og fikk nesten sjokk. Jeg tørket det vekk på kjolen og gråt mer. Jeg vet ikke om jeg gråt på grunn av smerten i hånden, eller på grunn av smerten i hjertet mitt.

Telefonen min ringte og jeg tok den opp. "Justin" sto det. Jeg ville ta den, men jeg kunne ikke. Det ville få meg til å gråte mer. Jeg trykket på legg på og sendte han melding. "Hvis jeg hadde svart hadde jeg bare skreket mer, og det klarer jeg ikke. Jeg skrek i hele natt. Unnskyld" skrev jeg og la telefonen i vesken min. I vesken lå også armbåndet fra Justin. Like etter fikk jeg et svar. "Jeg husker DN." skrev han. Flahblackene kom tilbake. Denne gangen fikk jeg se mer enn de gangene før. Jeg fikk ikke bare sett da vi satt i bilen, men også at Justin står over meg og kler på seg. Jeg kjente den følelsen igjen. Den blandingen av trist og sint. Hvorfor måtte jeg bare huske de negative tingene?
- DN er du klar?
- Kommer! ropte jeg. Jeg skrudde av lyset på rommet og lukket døren.
- Da drar vi! sa John og klappet med hendene. - Jeg har lagt kofferten din i bilen. sa han og smilte.
- Jeg vil bare snakke med Ali i fem minutter hvis det er greit?
- Greit, men kjapp deg. Vi må ikke bli for sen til flyet. sa John. Jeg nikket og sprang ut og bort til Allison. Hun åpnet døren og jeg ga henne en stor klem.
- Wow hva skjer DN? sa hun da hun så at jeg gråt. Jeg tørket fort vekk tåren.
- Jeg drar hjem nå.
- Hva?! Hvorfor?
- John fant ut at jeg jobbet på Hooters, og han ble ikke glad. Han ville at jeg skulle dra hjem fortest mulig så jeg kunne bli "meg selv" igjen. sa jeg små irritert.
- Hva med Jus-
- Ikke si navnet hans! Jeg har skreket i hele natt. sa jeg og et par tårer trillet igjen. Ali så på meg med store øyne.
- Jeg klarer ikke være sint på deg DN, men en ting skal du vite. Jeg kommer aldri til å syntes at dette er rett. Du burde si i mot både moren din og John. Justin vil beskytte deg. Han elsker deg jo.
- Jeg kan ikke. Jeg bare kan ikke. sa jeg og sukket. Ali tok hendene sine rundt meg og klemte meg.
- Jeg kommer til å savne deg.
- Jeg kommer til å savne deg også. Ikke glem å ring meg, okei?
- Jeg lover. Hadebra.
- Hade. sukket jeg og sprang bort til mamma og John. Jeg satt meg i bilen og vi kjørte til flyplassen. Jeg fikk ingen flashback. Kanskje var det like greit? Jeg måtte gjøre mitt beste å legge Justin til side. Jeg ville aldri klare å glemme han, men jeg måtte prøve å ikke tenke på han.

Jeg satt meg i flyet og så mot flydøren. Noe inni meg håpet så inderlig at Justin skulle springe fra døren og komme til meg. Og at han skulle si at jeg fikk ikke lov til å dra. Eller at han bare skulle kysse meg. Eller bare kidnappe meg. Hva som helst. Jeg ville bare at han skulle redde meg. Han sa jo at han aldri skulle la meg få gå igjen. At han nektet å miste meg for andre gang. Jeg så mot døren. Justin, hvor er du?
- Se! sa ei lita jente med en Bieber T-skjorte på og pekte ut vinduet. Moren hennes snudde seg mot vinduet og så overasket ut. Jenta smilte stort. Hjertet mitt hoppet. Pulsen min steg. Var det Justin?

15 kommentarer.

- Du jobber på en hore cafe?! sa han høyt og tok telefonen helt opp i trynet på meg.

- John, ro deg ned litt. sa jeg rolig. Han så surt på meg og klasket meg på kinnet. Jeg så på han med store øyne. Han gikk plutselig fra sint til sjokkert.
- Unnskyld, jeg mente ikke. sa han og strøk hånden sin på skulderen min.
- Ikke rør meg! gråt jeg. Jeg snudde meg mot speilet og var helt rød. Jeg så bort på den lukkede døren. Hvorfor hadde ikke Justin kommet ennda?
- Unnskyld DN, jeg. Det klikket for meg. Jeg så på han og jeg kunne se at han var utrolig lei seg.
- Jeg skjønner hvis du ikke vil gifte deg med meg. Siden jeg jobber på den cafen. sa jeg og hadde egentlig glemt hva som nettopp hadde skjedd.
- Hvorfor gjorde du det uansett? spurte han.
- Jeg ville bare ha en jobb. sukket jeg.
- Du trenger ikke jobbe! Jeg skal jobbe. Du skal være hjemme og passe på barna vår.
- Hvordan har du tentk at vi skal få barn da? Du vil jo ikke ha sex en gang!
- Jeg har jo sagt at vi skal vente til vi har giftet oss! Vet du hva, jeg tror du har rett. Du har ordentlig humørsvingninger akkurat nå. La oss bare glemme dette, greit?
- Mhm. sa jeg. Jeg klarte ikke mot si John. Det hadde jeg aldri gjort heller. Han var nesten like truende som mamma. Uten at han egentlig hadde gjort noe. Vel bortsett fra at han nettopp hadde slått meg.
- Du blir med meg hjem i morgen.
- Hva!?
- Du blir med meg tilbake til New York. Los Angeles har ikke vært bra for deg. Du har forandret deg til en helt annen person! Når du kommer hjem igjen til New York kommer du til å bli deg selv igjen. sa han og smilte. Han klemte meg.
- Allerede i morgen? sukket jeg.
- Unnskyld for at jeg slo deg. sa han og strøk meg der han hadde slått meg. Plutselig åpnet dodøren seg og en sint Justin kom ut.
- Slo du henne!? sa han sint og kom mot John.
- Du ikke bland deg! sa John surt. Justin gjorde klar hånden sin. Det så ut som om han hadde tenkt å slå John. Jeg sprang i mellom dem og plaserte hver hånd på brystet til dem.
- Ro dere ned! sa jeg og så på dem begge.
- DN, han slo deg!
- Justin. sa jeg og tok vekk hånden min som hadde vært på brystet til John. Jeg så lenge på Justin. - Ro deg ned. sa jeg og så på han. Han så ut som et stort spørsmålstegn.

Justin's synspunkt

Jeg prøvde å skjønne samtalen deres, men jeg forsto ingenting. John sa unnskyld for et eller annet, men hva da?
- Du blir med meg hjem i morgen. sa John. Det kjentes ut som om jeg fikk et knivstikk i hjertet. DN kunne ikke dra. Jeg elsket henne. Et par tårer rant ned kinnet mitt. Jeg tørket de fort vekk.
- Unnskyld for at jeg slo deg. sa han plutselig. Han hadde slått DN? Det kokte inni hele meg.
- Slo du henne!? ropte jeg og gikk mot han. Jeg brettet opp ene ermet, klar til å slå han.
- Du ikke bland deg! sa den ufyselige stemmen hans. DN kom i mellom oss og plaserte hånda si på brystkassen min.
- Ro dere ned! ropte hun.
- DN, han slo deg!
- Justin. Ro deg ned. sa hun og så meg i øynene. Hvordan kunne hun bed meg om å roe meg ned? Han hadde slått henne, og hun tilgidde han bare sånn?
- Men...
- Justin. sa hun. Hun så ned på det blåe armbåndet mitt. Det som var likt hennes. Hun brettet ned ermet mitt. - Takk for at du vil hjelpe Bieber, men alt er greit. Det var bare en liten misforståelse. Ta vare på deg selv, okei? Og jeg beklager at det ble slutt mellom den jenta du elsker. Jeg vet at hun elsker deg også. sa DN. Det var ikke Selena hun snakket om. Det var henne selv. Når vi var i kottet og DN ropte "Slutt. Ikke si det." etter at jeg hadde sagt jeg elsket henne. Akkurat det samme ville jeg si nå. Hun kunne ikke bare si at hun elsket meg også forlate meg. Det var ikke sånn det skulle ende. Dette var ikke planen i det hele tatt. Det skulle jo bli oss to. Meg og henne. Og nå forlater hun meg for andre gang.
- Tror du hun kommer til å glemme? spurte jeg DN.
- Hun kommer aldri til å glemme Justin.
- Never say never. sukket jeg.
- Hva faen? sa John og så på oss. - Kan du stikke? sa han og så surt på meg.
- John, det er et herretoalett. Det er vel jeg som bør stikke. sa hun og smilte til John.
- Greit. sa John og tok hendene sine rundt DN. de gikk ut og DN snudde hodet sitt mot meg i en kort stund. Så var hun ut døren.
Det var siste gangen jeg så DN.

15 kommentarer.

Gjorde en feil når jeg skrev at Justin skulle på et awardshow "i morgen", men jeg har rettet opp det nå :) Håper dere ikke ble alt for forvirret.

- Jeg trodde du skulle sitte med Selena Gomez? sa plutselig John. Uten at Justin slapp blikket sitt fra øynene mine svarte han John.
- Jeg og Selena er ikke sammen lengre.

Jeg så på Justin med store øyne. Når hadde dette skjedd? Hvorfor? Jeg skjønte ingenting, eller et par ting skjønte jeg. Jeg skjønte hvorfor Justin ikke ville holde oss hemmelig lengre og jeg skjønte hvorfor han hadde de tristeste øynene jeg noen gang hadde sett han ha.
- Jeg beklager. Hva skjedde? spurte John.
- Jeg mistet følelsene for henne. sa han og så på meg. Jeg ristet svakt på hodet og tørket vekk en tåre.
- Unnskyld. mimte jeg til Justin. John tok hånden min og smilte. Jeg smilte tilbake.
- Vil du at jeg skal hente et glass champagne til deg? spurte jeg han.
- Rødvin helst. Takk. sa han og kysset meg på kinnet.
- Kunne du vist meg hvor det er Justin?
- Selvfølgelig. sa han og vi gikk sammen. Uten å se på hverandre eller snakke med hverandre gikk vi helt til vi kom utenfor lokalet og til en lang gang. Jeg skulle akkurat til å si noe når vi hørte fullt av skritt komme nærmere. Justin tok tak i meg og dro meg inn i ett bøttekott. Han låste døra og jeg skrudde på lyset.
- Hvorfor gjorde du det? Og hvorfor har du ikke sagt det tidligere?
- Jeg skulle si det til deg, men så kom moren din ut og jeg måtte bare hoppe ut av vinduet. Jeg gjorde det fordi... Jeg vet dette bare er en lek eller en flørt for deg, men du betyr så mye for meg DN. Jeg har ikke klart å slutte å tenke på deg. Hver eneste dag etter den ulykken. Jeg sa til meg selv at hvis jeg noen gang fikk sjansen til å se deg igjen så skulle jeg aldri la deg gå.
- Justin. sa jeg med en gråtkvalt stemme. Han tørket vekk mine tårer og sine egne.
- Jeg elsker deg DN.
- Slutt Justin! Slutt! Ikke si det. Du kan ikke si det! Jeg er forlovet. Jeg har ingen valg. Alt er planlagt. Mamma kommer til å drepe meg om jeg slår opp med John. Det er helt umulig. Jeg kan bare ikke. Jeg trodde aldri at dette her skulle skje. Jeg trodde dette skulle gå lett. Jeg trodde ikke jeg skulle få følelser for deg. Jeg trodde bare vi skulle ha sex og det var det.
- Så du har følelser for meg?
- Ja, men det hjelper ikke. Vi kan ikke se hverandre lenger. Det går ba- Han tok hendene sine på kinnene mine og kysset meg hardt. Jeg så på han og tørket tåren min.
- Jeg kan ikke la deg gå. sa Justin og så meg i øynene. Jeg pustet tungt inn og låste opp døren. Jeg snudde ryggen min til han. Jeg klarte ikke se på han lengre.
- Det er over Justin. sa jeg og gikk ut. Ikke gråt DN. Du kan ikke gråte. Hold alt inne. Det føltes ut som jeg hadde en tikkende bombe inni meg. Når som helst nå og tårene ville renne som en foss. Jeg ville hyle av sorg. Av savn. Av kjærlighet. Jeg bet tennene sammen. Du kan ikke gråte. Du får ikke lov til å gråte.

Jeg gikk i lokalet igjen og fant en servitør med fullt av glass på et brett. Uten at han merket det tok jeg det ene glasset med rødvin. Jeg gikk bort til setene våre og satt meg sammen med John.
- Her. sa jeg og smilte.
- Hvor er han Justin Bieber?
- Han måtte på do sa han.
- Håper han ikke kommer tilbake. Han så jo jævlig deprimert ut. Har aldri likt den gutten.
- Ikke jeg heller. sa jeg stille og sukket. Jeg likte ikke Justin, jeg elsket han. Og nå var det slutt.
- Når drar du hjem? spurte jeg John.
- I morgen. Jeg har mere jobb å gjøre. Men det er ikke så lenge til du kommer hjem da. Mødrene våres holder på å planlegge brylluppet vårt. De vil gjøre det tidligt mulig. Er ikke det flott?
- Kjempe flott. sa jeg og smilte. Jeg kjente den tikkende bomben inni meg. Du kan ikke gråte DN.
- Her er Justin Bieber med Boyfriend! sa plutselig mannen på scenen.
- Han måtte ikke på do. Han måtte gjøre seg klar til framføringen sin. lo John og tok hånden min. Jeg kjente hjertet mitt var helt knust. Sangen startet, men Justin kom aldri.
- Kanskje han måtte på do og ble litt for lenge. Stakkarsn fikk sikkert luft i magen. lo John.
- Ikke vær så frekk. sa jeg og han så overasket på meg.
- Unnskyld meg?
- Fordi om du ikke liker han trenger du ikke å komme med stygge kommentarer. sa jeg og gikk. Jeg gikk ut av lokalet og sprang igjennom gangen og til kottet. Jeg åpnet døren, men Justin var ikke der. Jeg kjente samvittigheten i hele kroppen min. Det føltes ut som om hjertet mitt ble revnet. Jeg sprang tilbake og prikket på skulderen til en av servitørene.
- Unnskyld, men hvor er toalettet?
- Rett fram så til venstre frue. sa han.
- Takk. sa jeg og sprang til toalettet. Jeg banket på døren til herretoalettet.
- Justin Bieber? sa jeg svakt. Justin åpnet døren, men fikk store øyne og lukket den igjen. Jeg snudde meg og der sto John.
- Hva gjør du her? sa han surt.
- Unnskyld for at jeg var så frekk mot deg i sted. Jeg har bare litt humørsvigninger. sa jeg og smilte. Jeg kysset han på kinnet.
- Tror du det er derfor jeg er sint?! sa han.
- Hysj, ikke rop sånn. Hva er det for noe? sa jeg overasket og redd. Jeg hadde aldri sett John sint før. Han dyttet meg inn i badet til herretoallettet og låste døren. Jeg rygget bakover til jeg traff en vask. Badet var gigantisk og dørene hvor doene var, var åpne. Bortsett fra en. Der måtte Justin være.
- Er det noe du kanskje vil fortelle meg? sa John strengt. Jeg ristet på hodet mens jeg skalv. Han tok fram telefonen og viste meg et bilde.
- Du jobber på en hore cafe?! sa han høyt og tok telefonen helt opp i trynet på meg.

Hva tror dere skjer nå? :o

15 kommentarer.

Plutselig så jeg en skikkelse springe mot bruen. Det var en gutt og han hadde på seg en dress.
- Justin? sa jeg til meg selv. Jeg myste med øynene. Plutselig sto han på bruen. Han hadde hendene i dresslomma si og smilte stort.
- Hei DN. sa han glad.
- John!?

Jeg reiste meg opp og gikk mot han. Han spredde hendene sine og smilte stort. Jeg ristet på hodet av sjokk og smilte.
- Hei. sa jeg og ga han en klem. - Hva gjør du her?
- Jeg tenkte å overaske deg. sa han glad.
- Det klarte du. sa jeg og smilte.
- Jeg har savnet deg. sa han og kysset meg på kinnet.
- Jeg har savnet deg også. sa jeg. Såklart mente jeg det ikke. Ikke i det hele tatt. Faktisk så hatet jeg at han hadde kommet. Hvor lenge ville han bli? Hva om jeg ikke fikk sett Justin igjen.
- Så pen kjole du har. Men det armbåndet matchet kanskje ikke helt. lo han. Jeg så på armbåndet Justin hadde gitt meg. Jeg merket jeg ble sint. Hvordan kunne han si noe sånt om noe som betydde så mye for meg? Jo, fordi han ikke visste.
- Oj, hadde glemt å tatt det av. sa jeg og la det i vesken min.
- Har du kjøpt det selv?
- Mhm. Syntes det var fint.
- Vel den der, er mye finere. sa han og løftet hånden min hvor forlovelsesringen min var. Han kysset hånden min og holdt den. - Skal vi ta oss en liten tur til Allison?
- Mhm. sa jeg. Vi gikk hånd i hånd til huset. Plutselig var jeg ikke meg lenger. Jeg var kjæresten til John. Jeg var den jeg er i New York.
- John!? sa Ali overasket og ga han en klem.
- Gratulerer med dagen Ali. sa han og klemte tilbake. Ali ga meg et lite blikk og kremtet.
- Få ennda en klem da. sa Ali til meg og tok hendene sine rundt meg. - Hva i helvette? hvisket hun.
- Han ville overaske meg. hvisket jeg tilbake.
- Fuck. sa hun før hun trakk seg fra klemmen. - Så godt det er og endelig få se dere sammen. DN har ikke klart å slutte å snakke om deg. Skryter av ringen sin hele tiden. sa Ali og visste oss til de andre.
- Vel det er jo verdens fineste ring. sa jeg og smilte til John.
- Jeg vet hva jeg gjør. sa John og satt seg ned sammen med noen andre gutter. Han hilste på alle sammen. - DN hent et glass champagne til meg er du snill.
- Klart kjære. Ali, blir du med? sa jeg og smilte.
- Klart. sa hun og fulgte etter meg.

- Hvordan går det? spurte hun.
- Drit dårlig. Ali det er noe jeg må fortelle deg. sa jeg serriøst.
- Hva da?
- DN, jeg venter! ropte John.
- Kommer nå! sa jeg og gikk med glasset til han.
- Takk DN. sa han og fortsettet å prate med guttene om forretninger. Jeg gikk tilbake til Ali og så meg rundt.
- Vi kan ikke snakke her. sa jeg og tok hånden hennes. Jeg dro henne med inn til rommet hennes og låste døren.
- Hva er det som foregår DN?
- Det er en lang historie, og jeg må begynne med begynnelsen. Så vil du kanskje forstå. sa jeg og vi satt oss ned. Jeg fortalte Ali alt. Absolutt alt. Om at jeg var i en bilulykke, mistet hukommelsen, om Justin. Absolutt alt.
- I går hadde vi endelig sex. Vi har ikke klart det siden vi alltid har blitt avbrutt. Blant annet av deg. lo jeg. Ali så på meg sjokkert.
- Wow. Det var veldig mye informasjon.
- Du må love å ikke si det til noen Ali!
- Jeg lover! Men hva skal du gjøre?
- Vel jeg må jo bare være sammen med John helt til han drar tilbake og-
- Nei nei nei. Jeg mener skal du dra tilbake til New York, bli her. Hvem velger du liksom?
- John. Dette med meg og Justin det er bare en sommerflørt.
- DN, du vet at det ikke bare er en sommerflørt. Dere har en historie.
- Ali, jeg har ikke noe annet valg. John er den jeg skal gifte meg med. Plutselig åpnet døren seg og det var John.
- Der er du DN, jeg har lett etter deg. Kom vi skal dra.
- Dra? Hvor da?
- Jeg tenkte at du for en gangs skyld skulle få prøve noe helt nytt. Noe ganske kult.
- Hva da? sa jeg og reiste meg opp og gikk mot han.
- Vi skal på et awardshow!

Vi gikk ut av limousinen og det var en lang rødløper der. Firmaet til John og faren hans har vært utrolig suksefull i det siste tydeligvis. Han har sikkert sagt det til meg på telefonen, men jeg har jo ikke fått det med meg. Uansett har pressen ville hatt mer og mer av John og i allefall hans mye forlovede. Meg. John hadde forklart alt i bilen. Om at jeg ville bli et slags "idol" for unge kvinner. At jeg måtte være et forbilde. Gå med bare de peneste klærne. Pressen ville kanskje like meg mer enn John fordi jeg var en ung jente uten jobb. Jeg hadde smilt til John. Sagt at det hørtes "Utrolig fantastisk ut", men det hørtes mer ut som mitt verste mareritt. "Alle jenter drømmer om dette DN" hadde John sagt. Det var ikke akkurat første gangen jeg hadde hørt det. Mens vi sto sammen og vinket til kameraene så jeg meg rundt. Jeg håpet at ikke det var dette showet Justin ville være på. Han kunne jo bli lei seg. Plutselig fikk jeg øye på Selena Gomez, men hun sto helt alene. Vi gikk videre og kom inn i lokalet. Vi satt oss ned på plassene våre og jeg så meg rundt. Jeg så på setene foran oss, men det var ikke Justin sitt navn som sto der. Jeg så bak oss, men det var ikke der heller.
- Hvem er det som skal sitte ved siden av deg? spurte jeg John. Han så til siden.
- Hun heter Adele. sa han og smilte.
- Adele? Wow!
- Enn hos deg? spurte han. Jeg snudde meg og så tilbake på han.
- Justin Bi- Justin! sa jeg med store øyne.
- Æsj. sa John og lo. Jeg så på setet. Ånei, ånei, ånei. Plutselig var det noen som satt seg der. Jeg så opp og blikkene våre traff hverandre. John strakte ut armen.
- God kveld, jeg er John. Du må være Justin?
- Jepp. Hyggelig å treffe deg. sa Justin og shaket hånden hans. Han ga John et vennlig smil.
- Dette er min forlovede DN. sa John og smilte. Jeg strakte armen forsiktig ut og fulgte med på blikket til Justin hele tiden.
- Hei. sa jeg svakt.
- Hyggelig. sa Justin. Han hadde et trist blikk i øynene sine.
- Jeg trodde du skulle sitte med Selena Gomez? sa plutselig John. Uten at Justin slapp blikket sitt fra øynene mine svarte han John.
- Jeg og Selena er ikke sammen lengre.

13 kommentarer.

- Ses vi senere i dag? spurte jeg mens jeg sto inntil han. Han ga meg et kyss på pannen. Vi hadde kledd på oss og Justin skulle dra. Han hadde hendene sine rundt meg og strøk meg på ryggen. Han ga meg et trist blikk og sukket.

- Jeg skal på fullt av radio intervju i dag tidlig også skal jeg på et award show om kvelden. Jeg må nesten dra. Du har vært første prioriteten min så lenge nå og fansen begynner å savne at jeg drar på ting.
- Det går bra. Du må jo jobbe litt du også. sukket jeg litt mens jeg hadde hendene mine på brystet hans.
- Jeg kan jo se deg i morgen? Eller om kvelden må det bli.
- Mamma har vært borte mange dager så hun sa vi skulle dra på en middag sammen da.
- Jeg hater at vi to må være hemmelig. Nå skjønner jeg hvordan du hadde det.
- Hæ?
- Det var derfor vi kranglet hele tiden før. Jeg ville ha alt hemmelig mens du ville at folk skulle få vite det. Du likte ikke å skjule forholdet vårt.
- Det er ikke så enkelt. Vi har jo trossalt kjærester begge to.
- I-
- Mamma! Ut ut ut! stresset jeg. Jeg åpnet vinduet og Justin hoppet ut. Jeg lukket fort igjen vinduet og sprang til stuen.
- Du var tidlig oppe. sa mamma glad.
- Ja, vil nyte dagen. Du hørtes forresten veldig blid ut.
- Det er godt å få møte gamle venner vet du.
- Gamle? sa jeg og så på henne. Jeg måtte jo late som om jeg ikke visste.
- Jeg mener, jobb venner. sa hun og så små stresset ut.
- Oja. sa jeg og smilte. Jeg satt meg ned i sofaen og skrudde på TV'n.
- Har du noen planer i dag? Dansing eller?
- Eh, nei. Kanskje jeg skal møte Ali. sa jeg og bladde igjennom kanalene.
- Det tror jeg hun ville likt. sa mamma og skrudde av TV'n.
- Hvorfor gjorde du det?
- Du bør dra på butikken og handle en gave til Ali. Hun har bursdag i dag.
- Serriøst? Jeg drar nå med en gang. sa jeg og spratt opp. Jeg tok på meg noen enkle klær og gikk ut stuen.
- Kan du ikke ha på deg noe av det jeg kjøpte til deg i går?
- Greit. kremtet jeg. Jeg gikk tilbake til rommet og kledde på meg det mamma likte.

- Nydelig! Bruk masse penger på henne da. sa mamma og vinket farvel. Jeg smilte falskt og gikk ut døren. Jeg så ned på klærne mine og sukket. Det var sikkert fint, men ikke min stil i det hele tatt. Jeg gikk på en veske butikk og kjøpte en Chanel veske. Ali hadde sagt at hun elsket Chanel vesker og at hun aldri fikk nok. Så det var egentlig ganske lett. Jeg kjøpte et fint sølvarmbånd i tilegg som jeg la oppi vesken. Men selv om jeg hadde kjøpt alt dette var jeg ikke helt fornøyd. Det var jo en fin gave, men kanskje litt kjedelig? Jeg trasket videre i senteret da jeg gikk forbi Victoria Secrets. Jeg smilte for meg selv og gikk inn. Jeg kjøpte en knall rosa stringtruse og la den i vesken.
- Sånn. sa jeg fornøyd til meg selv. Jeg satt meg på en restaurant og bestilte salat. Mens jeg spiste ringte telefonen min.
- Hallo?
- Sorry for at jeg ikke har ringt på lenge. Har vært så travelt på jobb!
- John. sa jeg med en falsk glad stemme. Utenfor sank hele kroppen min ned i stolen jeg satt på. Jeg fikk noen rare blikk så jeg satt meg fort opp igjen. Jeg tok en bit av salaten.
- Hva gjør du? spurte han.
- Jeg har nettopp kjøpt gave til Allison. Din gamle venn. Vi har blitt venner og hun har bursdag i dag.
- Det visste jeg faktisk. Har tenkt å gi henne en gratulasjon.
- Hva med deg? spurte jeg selv om jeg ikke ville høre svaret.
- Jeg holder på å går av et fly. Reisearbeid. sa han glad.
- Oja så spennende.
- Jepp. Men jeg må gå nå. Vi snakkes. Gleder meg til å se deg igjen forresten. Har savnet deg. sa han og la på deg også.
- Jeg har ikke savnet deg. sa jeg stille og la telefonen i veska. Jeg spiste opp resten og gikk hjemover, men ikke hjem. Jeg stoppet da jeg kom til Allison. Jeg banket på og Ali åpnet.
- DN!
- Gratulerer med dagen! sa jeg og ga henne pakken.
- Kom inn! Jeg har selskap nå. sa hun glad.
- Jeg er kanskje ikke helt kledd til et selskap. sa jeg og fniste.
- Fort deg og bytt til en kjole da! Og forresten bør du kanskje finne en som er til "pen". Det er bare voksne her og sånne ungdommer på vår alder som tror de er så mye bedre enn alle andre.
- Jeg har møtt på flere sånne. lo jeg.
- Kom fort tilbake da! sa hun glad.
- Jepp. sa jeg og gikk hjemover.

Jeg lente meg på brua og så mot huset til Ali. Jeg orket egentlig ikke å dra dit nå. Det var fullt av folk der. Sånne folk som jeg ikke liker i det hele tatt. Men jeg hadde jo lovet henne det.
- Fem minutter til. Så må du gå DN. sa jeg til meg selv. Plutselig så jeg en skikkelse springe mot bruen. Det var en gutt og han hadde på seg en dress.
- Justin? sa jeg til meg selv. Jeg myste med øynene. Plutselig sto han på bruen. Han hadde hendene i dresslomma si og smilte stort.
- Hei DN. sa han glad.
- John!?

12 kommentarer.

- Det er bare en lek DN. Bare nå mens det er sommerferie. Alt er snart over og da kommer du hjem til John. sa jeg til meg selv før jeg la hodet mitt på puten og sovnet.

- Hade mamma. Kos deg. sa jeg og lukket døren etter henne. Jeg gjorde en liten gledesdans og gikk på kjøkkenet og ordnet meg mat. Det fikk holde med nudler. Justin kunne komme når som helst. Jeg spiste opp og holdt på å la fatet i oppvaskmaskinen da jeg hørte at døren åpnet seg. Jeg smilte for meg selv. Jeg satt inn fatet og plutselig kjente jeg to armer på hoftene mine. Jeg fniste og snudde meg mot han.
- Hei. sa jeg flørtende og ga han et mykt kyss mens jeg smilte.
- Fint armbånd. sa han og snurret litt på det.
- Takk. En veldig kjekk mann ga det til meg. sa jeg og blunket. Jeg tok hånden min sakte i lomma til Justin.
- Hva driver du med? spurte han. Jeg tok ut telefonen hans og skrudde den av.
- Ingen skal få avbryte oss. sa jeg og la telefonen tilbake.
- Hvor er din da? spurte han.
- Allerede skrudd den av. sa jeg og gikk mot døren og låste den. Jeg skrudde av alle lysene og trakk for alle gardinene.
- Koslig. sa han og så på meg. Jeg nikket. Vi ble stående og bare se på hverandre. Helt utrolig hvor mange følelser og tanker man kan få bare av å se på en person. Det var som å bli nyforelsket helt på nytt. Justin kom mot meg og kysset meg mykt. Jeg tok av meg singletten og ble dyttet inn i døra. Justin tok fort av seg skjorten sin og kysset meg hardt. Jeg kysset han nedover magen hans og tok av han beltet. Jeg tok buksen ned og Justin gikk ut av den. Tatoveringene hans kom til synet. Gud som jeg elsket gutter med tatoveringer. Han ble plutselig hundre ganger mer kjekkere. Jeg kysset han oppover igjen til jeg kom til munnen hans. Mens vi klinte intenst tok jeg av meg shortsen. Justin begynte å kysse meg på puppene. Vi stønnet hele tiden. For hver eneste berøring stønnet vi. Endelig kom tiden jeg hadde ventet på. Justin dyttet meg ennda hardere inntil døren. Han tok tak i lårene mine og jeg hoppet litt. Jeg festet bena mine rundt han mens han plasserte hendene sine på rompa mi med et hardt grep.
- Ah. stønnet jeg. Jeg tok hendene mine bak ryggen og kastet av meg BH'n. Justin tok hendene sine på puppene mine med engang og begynte å masere de hardt mens vi klinte. Tungene våre lekte med hverandre mere enn de noen gang hadde gjort før. Jeg kjente jeg var øm rundt hele munnen, men jeg klarte ikke stoppe. Ville ikke stoppe. TIl slutt trakk Justin leppene sine fra mine og vi trekte inn luft. Justin tok tak i rompa mi igjen og bar meg til soverommet. Han brukte foten til å ta igjen døren og la seg over meg i det jeg datt ned i senga. Jeg løftet opp bena mine og han tok av trusen min. Han spredde de og sleiket meg rolig.
- Ja. stønnet jeg og nøt hvert eneste sekund. Han gjorde det fortere og fortere. Det var utrolig. Utrolig godt!
- Jeg kommer! ropte jeg høyt. Justin sleiket opp alt og så på meg. Nå skjedde det. Endelig skulle det skje. Justin tok av seg bokseren og la seg over meg igjen. Jeg plaserte hånden min på kinnet hans og så han i øynene. Vi så på hverandre lenge mens vi pustet tungt. Han bøyde seg ned og kysset meg på halsen. Jeg la hendene mine på ryggen hans og lukket øynene. Akkurat i det øyeblikket innså jeg at det var ikke en lek. Jeg var hodestupt forelsket i Justin. Jeg ville aldri klare å glemme han igjen.

- Aaaaah! stønnet jeg høyt i det Justin kom inn meg.
- Ah ah ah ah. stønnet vi i kor. Huden hans glinset over meg. Håret hans var bustete, men sexy. Jeg kunne se hver eneste blodåre i hendene til Justin når han strammet musklene. Når han bet sammen tennene og jeg kunne se blodårene hans på nakken hans. Aldri hadde jeg sett noe så deilig før. Han kom lengre inn og det føltes ut som jeg hadde fyverkeri inni meg. Aldri hadde jeg hadde så mange vidunderlige følelser inni meg samtidig.
- Jaa! ropte Justin og musklene hans ble strammet. Jeg grep tak i sengen og kjente at den rørte på seg. Det dunket i veggen. Det gikk virkelig hardt for seg, men det var så godt. Justin kunne virkelig det han gjorde. Vi snudde oss og jeg lå på toppen. Han plaserte hendene sine på rompa mi og kleip forsiktig. Jeg smilte flørtende før jeg begynte å bevege meg opp og ned. Justin strammet musklene flere ganger og for hver gang kleip han hardere. Jeg gjorde det fortere og fortere. Til slutt det forteste jeg kunne. Jeg ble dødssliten, men fortsatte.
- A! ropte jeg høyt og prøvde å holde farten. Jeg så at Justin nøt det og det gjorde meg sinnsykt glad. Og selv om det ble vondt hver gang han kleip meg nøt jeg synet av alle musklene hans. Justin tok tak i meg og snudde oss igjen. Han plaserte leppene sine hardt på mine og tungen hans kom inn i munnen min. Vi klinte lenge før han la seg ved siden av meg. Jeg la hodet mitt oppå brystet hans og han la dynen over meg. Vi snakket ikke, mest fordi vi var andpustne. Som såklart var et godt tegn.
- Det var mye bedre enn jeg trodde. fniste jeg til slutt. Justin lo litt han også.
- Det var perfekt. sa han med den hese stemmen sin. Den var til å dø for. Vi små snakket og koste oss. Vi snakket om alt og ingenting. Det var så herlig å ligge tett inntil Justin og bare kjenne brystkassen hans bevege seg når han lo. Kjenne pusten hans i nakken når han pratet. Når han strøk fingrene sine over hånden min og jeg fikk frysninger. Når han bøyde hodet sitt ned o ga meg et kjærlig kyss på hodet.

- Ses vi senere i dag? spurte jeg mens jeg sto inntil han. Han ga meg et kyss på pannen. Vi hadde kledd på oss og Justin skulle dra. Han hadde hendene sine rundt meg og strøk meg på ryggen. Han ga meg et trist blikk og sukket.

10 kommentarer.

- Hva skal jeg gjøre Justin?
- Jeg har en ide! sa han glad.

- Jeg kan lære deg en dans. Jeg har jo danset en del.
- Men du er en gutt. Jeg må nesten danse en dans som passer for jenter.
- Vel, jeg kan lære deg en dans som en av danserene mine danser til sangene mine. De passer til både gutter og jenter.
- Hmm, javel. Jeg har ingen bedre ide. Hvor skal jeg møte deg?
- Kom ved brua.
- Hva med mamma?
- Hun ser ikke oss derfra. Jeg er der straks. sa han og la på. Jeg sprang hjem og gikk inn soveroms vinduet så mamma ikke skulle merke meg. Jeg tok på meg klær som passet til å danse i og gikk stille ut igjen.

Jeg sprang bort til broen og overfalte Justin med en stor klem og et hardt kyss. Han smilte stort til meg og jeg smilte tilbake.
- Hva er det for noe med deg da? lo han.
- Jeg er bare i så godt humør. Også er jeg glad for at jeg har deg. sa jeg og ga han et langt og mykt kyss. Når Justin kysset så kysset han med følelser og det kjente jeg hver eneste gang. Han la nesten alt i et kyss.
- Er du klar til å danse? sa han og satt på en kul sang.
- Jepp. sa jeg og stilte meg ved siden av han. Vi tok dansestegene trinn for trinn og etter masse øving kunne jeg alt utenatt. Det hadde blitt så varmt at jeg måtte ta av meg genseren. Jeg hadde jobbet utrolig hardt, men jeg kjente det så vidt siden det var så gøy.
- VIs meg da. sa Justin og stilte seg foran meg. Jeg begynte å danse og så spent på han da jeg var ferdig.
- Perfekt!
- Yes! sa jeg glad og klemte han. Han løftet meg opp og snurret meg før han ga meg et hardt kyss. Jeg tok bena mine rundt han og vi begynte å kline intenst.
- Vi har ennda ikke hatt sex. sa jeg og lagde en sutremunn.
- Vi blir jo alltid avbrutt.
- Hva med i morgen? Mamma skal på shopping i morgen også skal hun ligge til ei veninne.
- Greit. Jeg kommer i morgen.
- Endelig! sa jeg glad. Jeg kysset han hardt. - Men nå må jeg gå! sa jeg og hoppet av fanget hans. Justin grep tak i armen min og kysset meg. Han holdt meg igjen så jeg ikke fikk gå.
- Kan vi ikke ta en rolig dans? sa han forførende. Jeg kunne ikke si nei siden han holdt meg fast så jeg nikket. Han byttet sang med foten og det ble byttet til en rolig sang.
- Dette hadde du planlagt, hadde du ikke? spurte jeg og så på han. Han smilte sjarmerende og dyttet meg inntil han. Han snudde meg rundt og tok hendene sine rundt meg. Vi vugget til siden mens han kysset meg på nakken. Hendene hans gikk fra å ligge på magen min til å komme på puppene mine,
- Justin. fniste jeg.
- Hysj. hvisket han og kysset meg. Hendene hans gikk lengre ned og under buksen min. Han begynte å stryke meg forsiktig på punktet mitt.
- Hva gjør du? sa jeg og bet sammen tennene.
- Danser. hvisket han og tok en finger inn.
- Ah! stønnet jeg høyt. Han tok hånda ut og snurret meg rundt. Han trakk meg hardt inntill han og jeg stønnet svakt.
- Vi ses i morgen. sa han og ga meg et hardt kyss før han ryddet opp sakene og gikk. Hva skjedde nettopp? Hvorfor gjorde han det? Alle disse spørsmålene stilte jeg meg selv mens jeg så figuren hans bli mer og mer uklar. Til slutt vendte jeg ryggen til og sprang hjem. Nå var jeg klar til å vise mamma dansen min.

- Så hva syntes du? sa jeg nervøst. Jeg skjalv også, eller det føltes sånn ut. Jeg krysset fingrene for at det ikke vistest.
- Det er vel sånn hip hop skal se ut. sa hun og så i avisen.
- Så det er greit? Jeg får fortsette?
- Det ser jo ut som du kan det. sa hun og så på meg. Faen det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg hadde jo lært alt utenatt.
- Vel læreren vår sier at det skal være perfekt og det er det jo ikke ennda. sa jeg og så på henne.
- Det er sant. Godnatt. sa hun og gikk på rommet sitt. Jeg sukket og skrudde av lysene.
- Godnatt. mumlet jeg og gikk inn på rommet mitt. Jeg tok meg en kjapp dusj siden jeg hadde svettet sånn og la meg til å sove. I morgen skulle det endelig skje. I morgen skulle jeg endelig gjøre det. Det jeg hadde ventet på så lenge. Og ikke bare skulle jeg gjøre det med hvem som helst, men med Justin. Jeg så på ringen jeg hadde fått fra John. Et lite stikk av dårlig samvittighet traff hjertet mitt. Jeg tok opp armbåndet jeg hadde fått fra Justin. Hvordan kunne et billig armbånd få meg mer rørt enn en stor diamant ring? Jeg tok armbåndet på meg og strøk de to hjertene.
- Det er bare en lek DN. Bare nå mens det er sommerferie. Alt er snart over og da kommer du hjem til John. sa jeg til meg selv før jeg la hodet mitt på puten og sovnet.

Mamma kom raskt og sint mot meg. Jeg ble skjelven og stiv. Hjertet mitt banket fortere og fortere. Hva var det nå? Hva hadde hun funnet ut? Den kalde luften kjentes plutselig glod varm ut. Frykten inni meg bygget seg opp. Jeg tenkte på alt hun kunne ha funnet ut, og det var mye.

- Hva gjør du ute så tidlig? Du har ikke en telefon så jeg får ikke tak i deg og nå stikker du ut nesten midt på natten? Hva er det som går av deg? Hva skjuler du!? ropte hun selv om hun var utrolig nært meg.
- Slapp av-
- Ikke den tonen!
- Unnskyld mamma. Jeg bare fikk ikke sove også var det så fint ute. Unnskyld. Hun så opp på brua og myste.
- Greit. Få på deg litt ordentlige klær. Vi skal handle telefon til deg. sa hun og dyttet meg svakt. Jeg gikk bak henne hjemover og snudde meg mot bruen. Justin så på meg, men jeg kunne ikke se uttrykket hans. Han ble bare lengre og lengre unna. Jeg sukket og tok av meg armbåndet fort før mamma ville se det. Jeg gikk inn på rommet og la armbåndet på nattbordet. Så gjorde jeg meg klar til å dra på byen, med mamma.

- Hvor har du kjøpt det smykket? Og den vesken?
- Jeg husker ikke. De var på sal så jeg bare-
- Hvorfor kjøper du ting på salg? Du er rik, bruk penger. sukket mamma og kastet smykket mitt. Jeg la tilbake vesken og sukket.
- Jeg er klar. sa jeg og smilte falskt. Vi gikk ut og jeg så mot bruen. Justin var borte og det var alle tingene også. Jeg så ned på hånden min. Jeg hadde faktisk litt dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte armbåndet av Justin. Vi kom inn i en telefonbutikk og jeg kjøpte meg den nyeste iPhonen. Heldigvis fikk jeg beholde det gamle nummeret mitt så alle kunne ringe meg. Jeg la inn nummeret til Justin som jeg husket utenatt. Oj, jeg husket Justin's, men ikke John sitt...
- Hva er nummeret til John? spurte jeg mamma. Hun ga det til meg og jeg la det inn.
- Skal vi gå å handle litt klær til deg også? Jeg syntes du trenger litt flere designerklær. I stedet for den bilen satte John inn penger på kortet ditt. sa hun og smilte.
- Oja. sa jeg og tok fram kortet mitt. Jeg smilte svakt. Jeg hadde ikke noe lyst til å shoppe nå. Jeg ble med mamma inn i alle butikkene og hun valgte ut alt for meg.

- Hallo? sa jeg da telefonen min ringte.
- Hei det er Lindsay. Kunne du ha kommet på jobb?
- Når da?
- Om en time kanskje?
- Den er grei. Hade. sa jeg glad og smilte.
- Hvem var det?
- Eh, hun vi danser med. Lindsay. Hun ville at vi skulle møte opp på dans.
- Sier hun fra en time før? sa mamma skeptisk.
- Hun hadde en overaskelse til oss. Jeg må gå.
- Hva er det du danser?
- Ehm... Det er vel, hip hop.
- Jeg liker egentlig ikke at du danser "Hip hop"
- Vel jeg betalte utrolig mye for det! Hun har vært koregrafen til kjente folk.
- Som?
- Eh, Katy Perry, Madonna, Britney Spears og flere.
- Ingen gutter?
- Hun nevnte ikke det nei, men nå må jeg gå.
- Når du kommer hjem i kveld så vil jeg at du skal vise meg hvor langt dere har kommet. sa hun alvorlig.
- Greit. sa jeg og kysset henne på kinnet før jeg sprang til Hooters. Jeg tok på meg antrekket og sminket meg. Lindsay så på meg og små lo.
- Det er fortsatt tretti minutter til du begynner.
- Er det? Da kan jeg kjøpe meg litt mat. sa jeg og ga henne kortet mitt.
- Når du jobber er det faktisk litt billigere hvis du ikke visste det. smilte hun. Jeg bestilte litt mat og tok meg god tid til å spise det. Hooters hadde virkelig god mat! Ikke rart Justin dro hit så ofte.
- Da begynner du! sa Lindsay og jeg satte i gang å jobbe.

- Takk for i dag! sa jeg og gikk ut. Jeg skulle til å gå hjem da jeg kom på at jeg måtte vise mamma "dansen" min. Akkurat da ringte Justin.
- Hei er du ledig? sa han flørtende.
- Ikke egentlig. Jeg må finne ut en dans som jeg kan vise til mamma.
- Vel, kan du ikke bare... Finne på noe?
- Justin jeg kan ikke å danse. I det hele tatt.
- Du var flink på strippestanga. sa han flørtende.
- Hva!?
- Slapp av. Det var bare en gang. Flink var du også. sa han og jeg begynte å le.
- Hva skal jeg gjøre Justin?
- Jeg har en ide! sa han glad.

Hva tror dere Justin har funnet på?

Jeg tok på meg pysjen og la meg på sengen, men under dyna lå det noe. Jeg skvatt til.
- Tuller du? sa jeg sjokkert da jeg løftet opp dynen og så hva som lå der.

Et lite smil dukket opp. Da Allison og Kristen hadde ryddet hadde dem lagt alt under dyna mi. Også pizza restene. Jeg fniste og tok meg et stykke. Gud så godt det var med mat. Jeg la meg ned og aldri hadde jeg sovet så godt før. Selv om jeg hadde funnet ut sinnsykt mye i dag, og det hadde vært en tung dag var det fortsatt en av de beste. Det banket på vinduet. Jeg vred meg i øynene og så mot det. Der sto Justin og det virket som om det var en soloppgang. Trøtt reiste jeg meg opp og åpnet det.
- Bli med ut? hvisket han.
- Nå? Hvor mye er klokken? sa jeg og gjespet.
- Du blir våken med en gang vi kommer ut. Jeg har med et teppe. sa han og smilte.
- Greit. mumlet jeg og hoppet ut av vinduet. Justin tok teppet rundt meg og vi gikk til bruen. Det var en nydelig utsikt. Det lå et teppe på bruen og en kruv. Ganske romantisk. Vent, romantisk? Det kunne ikke være romantisk. Jeg drar om et par uker, hjem, til John. Vi må ikke falle for hverandre, dette skulle jo bare være en lek.

- Hvorfor har du gjort alt dette?
- Jeg tenkte det ville være fint. Koslig.
- Romantisk?
- Ja. Er det noe galt?
- Jeg bare, jeg drar snart Justin. Ikke få meg til å falle for deg for mye, og ikke fall for meg du heller. sukket jeg.
- Så du har virkelig tenkt å dra tilbake til New York?
- Jeg må Justin. Det er livet mitt. Framtiden min. Hva ellers skal jeg gjøre?
- Være sammen med meg.
- Wow, må jeg virkelig gi deg en av hundre grunner til at det ikke kan gå?
- Jeg bare trodde at etter i går so var alt forandret.
- Det er det. Jeg vet hvem jeg var. Men det er ikke den jeg er.
- Så hvem har du vært denne sommeren her da?
- Den som lever livet før hun skal gifte seg og må bli voksen. sa jeg og smilte skjevt. Jeg ga han et mykt kyss.
- Så det blir ikke mer enn dette?
- Du sa det jo selv Justin. Da vi var sammen kranglet vi bare. Han sukket. Jeg trodde ikke han ville bli så såret. Jeg trodde ikke at jeg ville bli så såret heller.
- Det er fortsatt lenge til jeg drar da. La oss bare nyte den tiden. Okei? sa jeg og smilte.
- Mhm. sa han og smilte. Jeg hentet kurven for å ta litt kaffe.
- Nei! sa Justin, men rakk ikke det. Jeg åpnet kurven og der lå det en boks.
- Justin?
- Jeg ville bare gi deg en liten gave. sukket han. Jeg sukket og åpnet den.
- Den er nydelig. sa jeg og trillet en tåre. Jeg tørket den fort vekk så ikke Justin ville se det.

- Den kostet ikke så mye da, men...
- Jeg liker den. sa jeg og så på den stund. Jeg fikk ennda mer vondt i hjertet mitt.
- Jeg har en også. Bare i blå, men jeg kan levere den tilbake hvis du vil.
- Neida. Det er et fint minne om hva som skjedde denne sommeren. sa jeg og tok det på meg.
- Et siste spørsmål...
- Ja?
- Etter dette. Når du drar tilbake til New York. Er vi helt ferdige da? Jeg mener, blir det siste gangen vi ser hverandre? Siste gangen vi snakker?
- Jeg tror det er best sånn. sa jeg og smilte. Noe inni meg angret på alt jeg hadde sagt. Det var jo ikke dette jeg ville. Jeg ville ha Justin, men det gikk bare ikke. Av flere årsaker. Mamma hadde klikket helt, Selena, John, Justin er verdensberømt. Det ville rett og slett ikke gå. Jeg prøvde å huske hva Justin hadde sagt. Om at vi alltid kranglet når vi var sammen. Derfor var det best sånn. Selv om jeg ikke ville at det skulle være sånn.

-DN OG ETTERNAVN! ropte en sur og høy stemme. Jeg skvatt til og snudde meg fort. Justin dukket med en gang. Mamma kom fort gående mot broen.
- Det er mamma. Hun ser ikke blid ut. sa jeg piss nervøs.
- Hva har du tenkt å gjøre? sa han stille.
- Jeg vet ikke. Jeg må iallefall gå ned før hun kommer hit og ser deg. Jeg sprang ned drit nervøst. Mamma kom raskt og sint mot meg. Jeg ble skjelven og stiv. Hjertet mitt banket fortere og fortere. Hva var det nå? Hva hadde hun funnet ut? Den kalde luften kjentes plutselig glod varm ut. Frykten inni meg bygget seg opp. Jeg tenkte på alt hun kunne ha funnet ut, og det var mye.

Hva tror dere moren hennes har funnet ut?

- Hva skal jeg gjøre Justin? Jeg vet ingenting. Jeg husker ingenting. Rett og slett ingenting. Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Du aner ikke hvordan jeg føler det inni meg nå. Du bare aner det ikke!
- Jeg vet akkurat hvordan du har det DN.
- Hvordan kan du vite det? sa jeg og så på han. Han hadde ikke peiling en gang. Ingen hadde.

Tror du ikke jeg vet hvordan det føles å være alene? Som om du er den eneste personen i verden. Når du smiler og ler, men innerst inne har du vondt. Du føler at ingen kan hjelpe deg med. Du ser på arret ditt og vil bare huske. Jeg pleide å se meg i speilet hver eneste dag. Jeg ville tilbake. Sånn som ting var før. Jeg vet akurat hvordan du har det DN, men for meg forsvant alle disse følelsene med en gang jeg så deg igjen. Hjertet mitt ble helet, jeg følte meg hel. Jeg følte meg som meg igjen. Du er ikke alene om dette DN. Jeg vet hvordan du har det. Jeg nikket og tok hendene mine rundt han. Jeg ga han et lett kyss på munnen. Justin løftet meg opp og jeg ga fra meg et lite fnis. Jeg så på Justin og han smilte. Vi la oss ned i sengen og bare koste oss. Det var så herlig å bare ligge der.
- Hvordan var jeg? Før ulykken, da vi ble kjent, da vi var sammen. Hvem var jeg?
- Den du er nå. Du var morsom, likte å leke deg, prøve nye ting. Du var like hekta på sex som du er nå. sa han flørtende og vi begynte å le.
- Jeg var ikke sånn før jeg så deg igjen. I New York er jeg bare en som gjør hva nå enn folk vil jeg skal gjøre.
- Hvorfor sa du ja? spurte han og snurret pår ringen min.
- Fordi jeg kunne ikke si nei. Hadde jeg sagt nei så hadde mamma tvunget meg til å ombestemme meg. Jeg får ikke lov til å jobbe en gang. Når jeg og John gifter oss skal vi bo i en leilighet. Jeg skal være hjemmeværende mens John jobber. Jeg fikk ikke en gang ha en sommerjobb.
- Du jobbet på Hooters før. Men det skjønte du kanskje?
- Jeg gjør jo det nå. Det er sikkert derfor jeg liker meg så godt der også. Jeg føler meg litt hjemme.
- Du hadde en drøm før også. sa han og smilte.
- Hva var det?
- Det vil jeg ikke si. Jeg vil at du skal finne drømmen din selv. Ikke at du føler at det må være drømmen din. Hvis du skjønner?
- Gjett om jeg skjønner. I følge alle andre bortsett fra meg er John drømmemannen.
- Han virker som en drittsekk. sa Justin og vi begynte å le igjen.
- John er ikke så ille. Han er bare veldig glad i jobben sin, han snakker om den hele tiden og jeg bryr meg ikke i det hele tat-
- Selena også! Unnskyld at jeg avbrøt. sa Justin og rødmet. Jeg fniste.
- Jeg tror ikke vi har klint en eneste gang. Og når han kysser meg på munnen så minner det meg om sånne kyss du kan få av foreldrene dine. Han sier alltid at han vil vente til vi gifter oss før, ja du skjønner. Men jeg tror ikke det er derfor. Første gangen jeg fortalte han om arret mitt så sa han "Jeg vill aldri se det". Siden det har han så vidt rørt meg.
- Du er like nydelig med eller uten arret ditt. sa Justin og kysset meg på munnen.
- Du er heldig. Du fikk ikke et eneste arr.
- Jeg fikk ikke et arr, men jeg ser ikke på meg selv som heldig. Sykisk hadde jeg fullt av arr, men så... sa han og smilte. Jeg smilte tilbake.
- Jeg må nok dra hjem til mamma.
- Hva skal du si om mobilen? sa Justin og så bekymret på meg.
- Jeg vet ikke ennda. sa jeg og begynte å gå mot døren. Justin tok hånden min og stoppet meg.
- Jeg får se deg igjen, sant?
- Såklart. Men det er ikke noe vits i å ringe. fniste jeg og så på den knuste telefonen som lå på gulvet. Justin lo han også.
- Hade. sa han og kysset meg svakt før jeg gikk.

- Hvor har du vært og hvorfor har du ikke tatt telefonen!? "Hvorfor har du løyet om fortiden min?!" spurte jeg henne om i tankene mine. Såklart kunne jeg ikke det. Hun ville klikke, dra meg med tilbake til New York. Jeg var fortsatt redd for henne.
- Jeg hadde telefonen i lomma da jeg danset også datt den ut og ble knust. Jeg skal kjøpe meg en ny en i morgen. Det er sent nå.
- Hvorfor var du der så lenge da?
- Jeg ble med jentene på en middag etterpå så vi kunne bli kjent. Det er veldig hard jobbing med koregrafien. Den er ganske komplisert.
- Javel. God natt. sa hun. Jeg gikk på rommet og begynte å kle av meg. Jeg var så utrolig sulten. Hadde ikke spist noe i dag, men jeg kunne ikke spise nå heller. Mamma trodde jo at jeg hadde spist en stor middag. Jeg tok på meg pysjen og la meg på sengen, men under dyna lå det noe. Jeg skvatt til.
- Tuller du? sa jeg sjokkert da jeg løftet opp dynen og så hva som lå der.

Trengte en liten pause i går. Mye som skjer :)

Takk for alle kommentarene på forrige innlegg!

Han startet bilen og begynte å kjøre. Det begynte å regne mer og mer. Var dette en drøm? Det kunne det ikke være, det var for virkelig. Jeg begynte å små svette. Jeg var klam i hendene. Regnet, lukten.
- Det går bra. sa han og la arma si over min. Jeg trakk armen min fra han og så på han med store øyne.
- Stopp bilen! Med en gang! sa jeg nesten på gråten.

Justin bråbremset.
- Hva er det?
- Ikke ta på meg! Alt dette, det minner meg om. Jeg så på Justin. Jeg grep tak i hånden hans og la den over min. "Jeg husker. DN, jeg husker. Husker. DN"
- Det er deg! sa jeg og kunne ikke tro det. - Har du visst det hele tiden?
- Jeg-
- Hvordan kunne du!? ropte jeg til han gråtende. Jeg gikk ut og det pissregnet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Springe, stå stille, gå, sette meg, legge meg ned. Jeg sto bom fast. Hvorfor sa han ikke noe? Hvorfor sa han det ikke med en gang han så meg? Det var jeg og Justin som satt i bilen da den ulykken skjedde. Justin kom ut og så seg rundt.
- DN, kom! sa han og gikk mot meg.
- Nei! sa jeg og dyttet han unna.
- La meg forkl-
- Du visste det hele tiden! Jeg har slitt så lenge med å finne ut hvem som satt ved siden av meg, hvem jeg var før. Du visste det helt siden den dagen du så meg på den cafen gjorde du ikke? Du visste det, men du sa ingenting! Hvordan kunne du være så jævlig egoistisk?! Tenkte du bare på deg selv? Tenkte du at så lenge du visste det var det ikke noe farlig om ikke jeg gjorde det?! Jeg hylte og gråt. Jeg var helt knust. Jeg falt sammen på trappen og gravde ansiktet mitt i hendene. Justin løftet meg opp. Jeg nektet ikke, jeg var bare helt slapp. Jeg klarte ikke å gjøre noe. Ingenting. Jeg lukket øynene og bare lot Justin bære meg.

Jeg våknet opp og lå godt under dyna på motellet. Jeg var helt øm. Øynene mine, kinnene mine. Døren var lukket. Var Justin på stuen? Jeg ville ikke sjekke. Jeg ville...
- Å, faen! sa jeg og reiste meg opp. Jeg sprang inn på doen og kastet opp. Justin kom løpende etter meg.
- Går det bra?
- Stikk! gråt jeg mens jeg satt på gulvet.
- DN ikke vær sånn. Han bøyde seg ned og strøk meg på kinnet. Jeg så på han, lenge. Jeg tok armene mine rundt han og gråt. Jeg lot bare alle tårene renne. Ja, jeg var fortsatt sint på han, men akkurat nå var han den eneste som forsto.
- Du må spise eller drikke noe. sa Justin da jeg hadde satt meg på sengen.
- Vet du, jeg tror bare jeg går. sa jeg og reiste meg opp. Jeg kjente jeg var sinnsyk svimmel, men jeg ville ikke at Justin skulle se det. Jeg konsentrerte meg hardt om å gå rett til døra.
- Hva med moren din? sa plutselig Justin bak meg.
- Hva med henne?
- Du skylder alt dette på meg, men hva med henne? Hun har sett deg, hver eneste dag etter den ulykken, men hun sa ikke et eneste ord.
- Greit, så moren min løy. Men det gjorde du også. Du er ikke noe bedre enn henne.
- Hun tok deg bare! Plutselig en dag var du ikke på sykehuset lengre. Jeg prøvde å finne deg.
- Men hvorfor sa du ikke noe!? Du har hatt flere sjanser! På cafen, på grillfesten og alle de andre dagene etter det. Hvorfor lot du som om du ikke kjente meg? Jeg har prøvd å hjelpe deg. Prøvd å finne på en grunn til hvordan du kunne skjule det. Jeg har virkelig prøvd, men jeg finner ikke en eneste god grunn! Jeg har slitt med å finne meg selv helt siden den ulykken. Da jeg endelig turte å sitte på en bil fikk jeg flashback. Vet du hva moren min sa da? "Du får ikke lov til å sitte på bil mer." Hver gang jeg har nærmet meg noe er det mamma som har stoppet det. Men hun klarte ikke å stoppe deg! Så hvorfor sa du ikke noe! Jeg ropte det aller siste gråtende. Jeg åpnet døren, skulle akkurat til å slamre igjen døren.
- Jeg var redd. sa Justin og snufset. Jeg snudde meg og han gråt han også. Jeg lukket døra og seg ned. Jeg banket bakhodet i døren. Hva skulle jeg gjøre? Jeg gravde ansiktet i hendene. Justin prøvde å slutte å gråte. Han hadde tenkt å si noe.
- Jeg- jeg så deg på kafen og, jeg kunne bare ikke tro det. Jeg tenkte å gå inn, men jeg var allerede sen og Selena holdt på å klikke. Så så jeg deg på grillfesten og du husket meg ikke. Aner du hvor knust jeg ble? Jeg vet du ikke gjorde det med vilje, at du ikke kan noe for det. Men i det øyeblikket sto den jenta jeg hadde elsket mest og hun husket meg ikke. Jeg følte meg som et null. Som om jeg ikke var verdt noe for deg. Jeg ville at du skulle huske det selv. Derfor ville jeg at vi skulle møtes. Jeg håpet at kanskje en dag ville du se på meg og si "Jeg husker". Jeg vet det var dumt. sa Justin og tørket vekk en tåre.
- Jeg vet ikke hva jeg skal si. sa jeg svakt. Jeg var ferdig med å gråte. Jeg hadde ingen tårer igjen.
- Kan du ikke bare legge deg i senga sammen med meg? Bare ligge. Ikke noe annet. sa Justin og så trist på meg.
- Unnskyld. gråt jeg.
- Hvorfor sier du unnskyld?
- Fordi jeg ikke husker deg. sa jeg og begynte å gråte mer. Justin satt seg ved siden av meg. Hodet mitt falt ned på fanget hans. Jeg grep tak i T-skjorta hans. Jeg trengte bare noe å holde meg i. Noe som fikk meg til å føle trygg. Jeg trengte bare Justin.

- Kan du noen gang tilgi meg? spurte Justin.
- Hysj. sa jeg og lukket øynene. - Jeg klarer bare ikke tenke på det. Ikke ennda. Justin la seg nedover og jeg la meg tett inntil han. Han tok armene sine rundt meg og kysset meg på hodet.
- Jeg elsker deg. sa han. Jeg sa ingenting. Jeg bare lukket øynene igjen og sovnet.
- DN, telefonen din. sa Justin trøtt og satt seg opp. Jeg så på telefonen og kastet den i veggen. Jeg ble så sint. Så sinnsykt sint.
- Var det moren din? spurte han og kom mot meg.
- Jeg hater henne.  sa jeg surt. Justin tok vekk litt av håret mitt som hang foran ansiktet mitt.
- Hva skal jeg gjøre Justin? Jeg vet ingenting. Jeg husker ingenting. Rett og slett ingenting. Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Du aner ikke hvordan jeg føler det inni meg nå. Du bare aner det ikke!
- Jeg vet akkurat hvordan du har det DN.
- Hvordan kan du vite det? sa jeg og så på han. Han hadde ikke peiling en gang. Ingen hadde.

Nå kom vel delen mange av dere har ventet på :) Hva syntes dere?

Plutselig ringte telefonen min.
- Hvor er den? sa jeg og begynte å lete etter den.
- Her! Det er bare Just- Justin? sa Ali og så skeptisk på meg. Det var det. Jeg kunne like greit bare innrømme alt sammen. Jeg hadde fått nok.

Jeg hadde virkelig fått nok, men jeg kunne bare ikke. Det var ikke bare min hemmelighet. Det var Justin sin også. Jeg tok telefonen.
- Justin hvor mange ganger har jeg sagt at du skal slutte å ringe meg! sa jeg irritert og la på.
- Åja. mumlet Ali.
- Faen, jeg kommer til å bli sen. Kan du vær så snill rydde resten for meg?
- Jada.
- Takk, jeg skylder deg en! sa jeg og sprang ut huset og til Hooters. Jeg kom andpusten inn og Lindsay fniste litt.
- Du trengte ikke stresse. Du kom jo faktisk litt tidlig. sa hun og lo av meg. - Følg meg. sa hun og jeg ble med henne i bakrommet. Det var faktisk sminkebord der også. Takk og pris for det for sminken min kunne umulig se bra ut. Jeg hadde jo ikke sett meg i speilet en gang.
- Tøff natt? spurte Linday meg og jeg ble så flau.
- Unnskyld, jeg tenkte ikke helt. Og ja, det ble litt mye. Jeg er som regel ikke sånn!
- Det går helt bra. Du klarer jo å oppføre deg. Du må bare ordne sminken din litt kanskje. Her, disse klærne tror jeg passer deg. Ta dem på også sminker du deg og fikser litt på håret ditt så kan du komme ut igjen. Prøv å ikke bruke mere enn tretti minutter. sa hun og gikk ut. Jeg tok av meg klærne mine og tok på meg Hooters antrekket. Jeg så meg i speilet og det så heldigvis ikke så ille ut. Jeg fikset sminken og satt opp håret i en høy hestehale.

(Bare så dere vet hvordan antrekket er)

- Sånn. sa jeg og snurret en gang rundt.
- Veldig fint. Men du trenger ikke ha håret i en hestehale. Du har uansett så utrolig lang og pent hår.
- Oja. sa jeg og tok ut strikket. Lindsay fikset litt mer volum på det og smilte.
- Er du klar til å lære deg kassen? spurte hun. Jeg nikket og Lindsay begynte å vise meg kassen. Den var ganske lett og jeg lærte fort. Jeg lærte meg hvordan en servitrise skulle oppføre seg og andre ting.
- Der kommer din første kunde. sa Lindsay og nikket bort til en gutt.
- Er ikke det Justin? spurte jeg henne.
- Justin..?
- Bieber. Jo det er det. sa jeg og gjorde meg klar.
- Er du hundre prosent sikker på at du klarer det?
- Ta det med ro. Du kan følge meg der i fra. sa jeg og smilte. Jeg tok blokka mi og gikk bort til bordet.
- Lat som om du ikke kjenner meg. Sjefen følger med. Hvisket jeg før jeg sa "Hallo" med en glad stemme.
- Hei.
- Er du klar til å bestille?
- Jepp. Jeg skal ha nummer 3. Nummer tre er faktisk det samme nummeret på rommet jeg har leid i det motellet rett borte her. sa han litt stille.
- Aha, og der skal du møte en dame?
- Jepp. Men jeg skal møte henne her da. sa han og blunket.
- Var det noe mer?
- Nei takk. sa han og smilte sjarmerende. Jeg nikket og gikk bort til Lindsay.
- Værsegod. sa jeg og ga henne bestillingen.
- 2 ting. Wow, det der klarte du overaskende bra. Og bare så du vet det. Justin Bieber bestiller alltid nummer tre. sa hun og smilte.
- Oja. sa jeg fornøyd. Plutselig kom det noen fra døren med Hooters antrekk.
- Der er du Linda! Du er fryktelig sen.
- Sorry, bilen ville ikke starte. Åh, du må være hun nye!
- Hei DN. sa jeg og tok i mot klemmen.
- Har ikke jeg sett deg her før?
- Jeg vet ikke. Jeg var her med ei veninne en dag, men-
- Hmm, det bare var noe veldig kjent med deg.

- Tusen takk for en herlig dag! Jeg trivdes så utrolig godt. sa jeg glad. Dagen var over og Linda sluttet samtidig som meg.
- Blir du med å drar på en restaurant sammen? spurte Linda meg glad mens vi byttet.
- Beklager, jeg har allerede planer. Pluss at jeg kan ikke dra på en restaurant kledd slik. fniste jeg og så ned på klærne mine. Det samme som jeg hadde på meg i går.
- Jaha? sa hun og blunket. Jeg ristet på hodet og fniste. - Hva heter han? spurte hun og smilte lurt. Jeg viste henne ringen og hun så overasket på meg.
- Du tuller? Er du forlovet!?
- Mhm. nikket jeg og børstet gjennom håret mitt.
- Vel, gratulerer. sa hun glad.
- Takk.
- Æsj, det regner ute. mumlet hun og så ut vinduet.
- Serriøst? Flott. sa jeg sarkastisks og gikk ut. Jeg så meg rundt for å se om jeg så Justin. Jeg måtte oppføre meg diskre. Plutselig så jeg en helt mørk bil. Vinduet gikk ned og en Justin med etfalskt skjegg og solbriller kom fram.
- Kommer du? sa han. Jeg så på bilen og magen min vred seg.
- Jeg eh. Jeg får egentlig ikk. Bare. jeg sukket og satt meg i bilen.
- Går det bra? Du ser litt blek ut.
- Ehm, hva om noen ser meg i bilen din?
- Ingen kommer til å skjønne det. Den er ny. sa han. Magen min vred seg ennda mere. Den lukten. Lukten av ny bil. Regndråpene traff ruta på bilen. Jeg ble plutselig varm.
- DN, går det bra?
- Jada. Jeg bare har ikke sittet på en bil på lenge.
- Aha. sa han som om han plutselig forsto alt. - Det kommer til å gå bra. sa han og smilte. Han startet bilen og begynte å kjøre. Det begynte å regne mer og mer. Var dette en drøm? Det kunne det ikke være, det var for virkelig. Jeg begynte å små svette. Jeg var klam i hendene. Regnet, lukten.
- Det går bra. sa han og la arma si over min. Jeg trakk armen min fra han og så på han med store øyne.
- Stopp bilen! Med en gang! sa jeg nesten på gråten.

;-)

- Hva er dette? spurte Ali og tok opp en T-skjorte. Ikke hvilken som helst en heller. Det var Justin sin!

- Det er John sin. sa jeg fort. Jeg hoppet opp opp og la den i klesskapet.
- Hvorfor?
- Han lukter godt. Sært jeg vet. Jeg kommer for å spise mat snart, skal bare ta på meg klær. sa jeg og smilte.
- Okei. sa hun og så litt på arret mitt. Jeg kremtet.
- Unnskyld, jeg bare-
- Det er greit. sa jeg fort og smilte. Hun gikk ut stuen og Justin kom ut og begynte å kle på seg. Han så ganske irritert ut.
- Unnskyld. sa jeg og så trist på han. Han tok på seg T-skjorta mens det så ut som han tenkte. - Er du sint?
- Ikke på deg. sa han og så på meg.
- På Ali?
- Nei, på meg selv. sa han og satt seg på senga mens han sukket.
- Vil du prate om det? Jeg vet vi bare leker oss sammen, men du kan snakke med meg når som helst.
- Du vet hun jenta jeg datet fra Hooters?
- Mhm?
- Vi hadde det veldig fint sammen. Vi koste oss, romantikken blomstret. Alt var bra. Bortsett fra en ting. Jeg ville holde det hemmelig. Det var greit i begynnelsen, men hun irriterte seg mer og mer over det. Til slutt kranglet vi nesten hver dag om det. Men nå skjønner jeg henne. Da var det bare jeg som ville holde det hemmelig, men nå vil jeg det egentlig ikke. Jeg må. Jeg skjønner endelig hvordan hun hadde det og jeg skulle ønske hun visste det, Men hun husker meg ikke.
- Hvordan kan hun glemme deg? sa jeg litt trøstende og kysset han på kinnet. Jeg ble utrolig overasket over hvor mye denne jenta betydde for Justin. Det virket nesten som om han fortsatt hadde følelser for henne.
- Unnskyld at jeg sa det. mumlet han.
- Jeg liker at vi kan prate sammen. Det betyr faktisk mye for meg. Men jeg klikker hvis vi ikke kan ha oss snart. sa jeg og kysset han på munnen.
- Vel jeg har en ide til i morgen. Den bør funke.
- Hva e-
- En overaskelse. sa han og smilte lurt.
- Jeg lover at ingenting kommer til å stoppe oss denne gangen. sa jeg og åpnet vinduet. Justin hoppet ut og jeg gikk inn i stuen.

- Skulle ikke du kle på deg? spurte Ali og så på meg. Jeg rødmet og sprang på rommet og tok på meg noe enkelt.

- Så hva har du kjøpt? sa jeg blid og satt meg på gulvet der Ali satt.
- Pizza! sa hun og tok fram en gigantisk pizza.
- Wow.
- Ikke bare det. Siden du har bestemt deg for å leve livet fikk jeg også tak i vodka. sa hun og smilte lurt.
- Tuller du med meg? sa jeg og så på henne med store øyne.
- Nope, og ikke bare det, men- Det ringte på døren. - La meg åpne. sa Ali og smilte.
- Hallo! Noen sa det skulle bli litt festing her!
- Jeg fikk med Kristen. sa Ali. Jeg hoppet opp og klemte henne.
- Hei! Så godt å endelig se deg igjen.
- Deg også. Ali sa dere skulle drikke her og jeg ville ikke miste sjansen til å drikke med deg. Du var så morsom på grillfesten. sa hun glad og satt seg ved siden av oss. Vi begynte å spise pizza og vodkaen ble sendt rundt mellom alle tre. Jeg hadde det utrolig morsom og vi lekte oss og hadde det gøy. Det føltes ut som et helt annet liv i Los Angeles. Ikke bare fikk jeg endelig være litt fri, jeg følte meg så hjemme her.

Telefonen min ringte og jeg kjente den bankinga i hodet. Jeg stønnet og prøvde å få tak i telefonen som lå på nattbordet. Selv lå jeg på magen halveis uten for sengen. Jeg strakk meg ut for å få tak i telefonen og landet på gulvet i et dunk.
- Hallo? sa jeg trøtt mens jeg kjente at hodepinen jeg hadde vær sterkere enn den jeg nettopp hadde fått i ryggen.
- Hei det er Lindsay. Kunne du kommet på jobb? To stykker møtet ikke opp. Det er ikke så veldig travelt så en fin tid for deg til å lære hvordan ting funker. sa hun glad.
-  Ja, ja. Jeg eh. Kommer nå. Nå med en gang. Jepp. sa jeg og prøvde å høres mest mulig frisk ut.
- Går det bra? Du høres litt syk ut.
- Jeg er helt fin. sa jeg glad.
- Okei. Kommer du om ti minutter?
- Ti mi! Eh, jeg mener klart. Selvfølgelig! sa jeg og reiste meg fort opp. For fort.
- Okei. Hade. sa hun. Jeg rakk ikke si hadet tilbake før jeg sprang inn på badet og skyllet ansiktet mitt med vann.
- Okei DN. Konsentrer deg. Klær DN. Klær! Nei vent. Du skal jo få jobb klær. Dette er fint. Okei neste... Rydde! Å herregud, det ser sikkert helt forferdelig ut i stua. Jeg sprang til stuen og der lå Ali og Kristen oppå hverandre.
- Våkne! ropte jeg og de datt ned sofaen.
- Hæh, hva? sa Ali og reiste seg fort opp. Jeg må dra snart på jobb og mamma kommer hjem når som helst. Dere må hjelpe meg å rydde! sa jeg desperat og begynte ryddinga. Ali hjalp til mens Kristen hadde litt problemer med å reise seg. Plutselig ringte telefonen min.
- Hvor er den? sa jeg og begynte å lete etter den.
- Her! Det er bare Just- Justin? sa Ali og så skeptisk på meg. Det var det. Jeg kunne like greit bare innrømme alt sammen. Jeg hadde fått nok.

Hva tror dere skjer nå?

- Det er forresten noe jeg må fortelle deg om du får jobben her. Dette er faktisk ganske alvorlig. Mange har fått sparken fordi de ikke har klart det. Du må være helt ærlig med meg nå, for jeg finner fort ut om du lyver. sa hun alvorlig. Jeg ble nesten litt skremt.
- Hva er det? sa jeg og gruvde meg til å høre det. Hva var det som kunne være så utrolig ille?
- Justin Bieber... begynte hun å si. Det føltes ut som om hjertet mitt stoppet.
- Hva med han? sa jeg fort og nervøst. Var det noe Justin hadde gjort her? Hva om han hadde flørtet med de damene som pleide å jobbe her? Det var jo han som foreslo at jeg skulle ta den. Løy han til meg når han sa at han aldri hadde vært utro med noen før meg?

- Han er her nesten hele tiden. Han begynte å gå her for ca tre år siden og han har aldri sluttet. Mange blir litt for glade når de ser ham, men du må oppføre deg profosjonell. Det gikk nemlig et rykte om at han holdt på med ei av de som jobbet her.
- Virkelig? Hvor lenge siden er det?
- Tror det er to år siden, det er uansett ikke så viktig. Klarer du å holde deg ordentlig når han er her?
- Jeg tror nok jeg skal klare det veldig fint. sa jeg og smilte.
- Vel da er jobben din.
- Serriøst?
- Jepp.
- Tusen takk!
- Men det blir ikke noe fast siden du drar etter sommerferien. Det blir mere når vi trenger deg. Men det kan bli ofte det altså. Ofte folk ikke kommer.
- Det går helt greit. Jeg er bare glad jeg fikk jobben. Får endelig prøve noe nytt. sa jeg og shaket hånda hennes.
- Bare signer denne kontrakten. sa hun. Jeg skrev ned navnet mitt, nummeret mitt og andre ting.

Jeg kom hjem og det var tomt. Justin ville sikkert komme når som helst. Jeg gikk på rommet og ryddet litt. Det så ganske rotete ut etter at jeg hadde prøvd å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg tok av meg toppen og tok på meg en svart singlet i stedet. Plutselig banket det på døren og jeg sprang mot den. Justin kom inn og ga meg et kyss.
- Hei. sa han flørtende og så på kroppen min.
- Dust. fniste jeg og dyttet han litt.
- Så, fikk du jobben? spurte han.
- Mhm. Jeg fikk forresten høre noe mens jeg snakket med sjefen også. Noe om deg.
- Hva da?
- At du hadde vært der ganske ofte. Nesten tre år.
- Vel jeg liker maten.
- Virkelig? For hun sa også at du hadde holdt på med en av de som jobbet der. For to år siden...
- Det var før jeg ble sammen med Selena.
- Var det serriøst?
- Veldig. mumlet han og så litt trist ut.
- Jobber hun der fortsatt? Han ristet på hodet.
- Hun flyttet, helt plutselig. sukket han. - Men nå går det bra. sa han og smilte litt søtt.
- Jaha?
- Jeg har jo deg her. sa han og kysset meg mykt.
- Dessert? spurte jeg flørtende. Han lo og løftet meg opp. Han bærte meg til rommet og kastet meg ned i sengen, jeg begynte såklart å le. Han satt seg i senga og jeg satt meg på fanget hans. Jeg tok av T-skjorta hans og la hånda mi på nakken hans mens vi begynte å kline intenst.

- Endelig får vi være alene. sa Justin og kysset meg på nakken. Det var så godt at jeg bare datt bakover. Jeg la armene over hodet og Justin la hendene sine oppå mine. Han begynte å kysse meg hardt. Måten han bevegde seg, kroppen hans mot min. Det var så utrolig deilig. Jeg stønnet et par gang i klininga og det gjorde han også. Vi gjorde det fortere og Justin begynte å masere puppene mine.
- Aaaaah. stønnet jeg mens jeg fikk tilbake pusten etter all klininga. Justin skulle til å dra av meg toppen, men jeg stoppet han.
- Jeg vil ikke...
- Jeg bryr meg ikke om det. sa han. Han løftet opp toppen min og kysset arret mitt forsiktig. Jeg smilte svakt og lot han ta av toppen min. Han kysset meg nedover magen og tok av meg shortsen. Jeg stønnet, av spenning. Endelig ville det skje. Dette jeg hadde ventet så utrolig lenge på. Ville det bli vondt? Ville jeg kjenne det i det hele tatt?

Justin's synspunkt

Selv om dette var utrolig feil hadde jeg så utrolig lyst. DN var så tiltrekkende og forførende. Jeg og Selena hadde ikke gjort det på lenge siden vi har vært så opptatt. Men den aller største grunnen til at jeg gjorde det. Den viktigste også var at jeg håpet DN ville huske. Sexen var det beste i forholdet vårt, hun måtte huske det.

Tilbake til DN's synspunkt

Hånnda hans gled forsiktig ned og traff punket mitt. Han begynte å bevege fingeren rundt.
- Ah, ja. stønnet jeg høyt. Jeg strammet nesten hver eneste muskel jeg hadde i kroppen. Justin dro trusa mi litt ned, men ikke helt.
- Er du klar? hvisket han forførende. Jeg rakk ikke svare før han tok to fingrer inn.
- Aaaaah. stønnet jeg høyt. Jeg grep tak i lakenet og nøt alt sammen. Etter å ha ventet så utrolig lenge var det så godt å endelig få gjort det. Justin spredde bena mine og begynte å sleike meg. Jeg grep tak i håret hans. Tungen hans lekte rundt punktet mitt og gikk inni meg. Jeg visste ikke en gang man kunne komme så langt inn med en tunge. Han lagde store bevegelser med tungen, men også fort. Så utrolig fort.
- Ja! ropte jeg høyt og presset nesten hode til Justin nærmere. Jeg kom og Justin sleikte opp.
- Er du klar for neste skritt? spurte Justin. Det var så søtt at han passet på at alt var greit siden det var min første gang.
- Jeg er klar. sa jeg og smilte. Justin begynte å ta av seg buksa og jeg kjente jeg ble mer og mer tent.

- DN! ropte plutselig Ali sin stemme.
- Ikke nå igjen! sa jeg drit irritert. Justin så surt på meg og la seg under senga. Jeg tok opp telefonen og latet som om jeg snakket med John.
- Så koslig da. sa jeg i telefonen og smilte da Ali kom inn. Jeg hadde dyna over meg siden jeg så og si var helt naken. - John. mimet jeg da hun kom inn.
- Jeg må legge på. FIkk besøk. sa jeg fort og latet som jeg la på.
- Ligger du under dyna?
- Ja, jeg eh, holdt på å skifte klær også ringte John. Du vet jo hvordan han kan snakke i timesvis så jeg bare la meg ned i senga. sa jeg og smilte.
- Oja. Vel jeg fikk med meg at du skulle spise middag alene så jeg tok med litt mat til oss. Overaskelse! sa hun og smilte stort.
- Wow, takk! sa jeg og smilte tilbake selv om jeg egentlig ar sur. Her lå jeg kåt, endelig skulle jeg ha sex. Og under senga lå Justin.
- Hva er dette? spurte Ali og tok opp en T-skjorte. Ikke hvilken som helst en heller. Det var Justin sin!

Mer?

- Snu deg forsiktig bak og se hvem som nettopp kom inn døra! sa Ali og smilte stort. Jeg snudde meg og der sto Justin. Der sto Justin, hånd i hånd med Selena. Justin og Selena.

Jeg følte meg nesten lurt, selv om det var helt motsatt. Jeg visste jo at han var sammen med Selena, men jeg trodde ikke det ville være så vondt å faktisk se dem sammen.
- Faen så kleint. sa jeg stille.
- Hvorfor?
- Hallo. Selena er jo her! Og jeg og Justin er jo, eller var. Du skjønner hva jeg mener.
- Oja sånn ja. Vil du at vi ska gå eller?
- Ja. Jeg må bare på do først. Hvor er den?
- Der borte. Som vil si at du må gå rett forbi Justin og Selena.
- Fuck. Jeg klarer ikke å vente. Jeg får bare late som om jeg ikke ser han. sa jeg og reiste meg. Jeg holdt blikket mitt på doen hele tiden og prøvde mitt beste og ikke se på Justin. Jeg kom inn doen og pustet lettet ut.

Justin's synspunkt

- Filmen er utrolig spennende iallefall. Jeg har blitt så godt kjent med folkene også. Skal faktisk møte hun ene i morgen. sa Selena og så veldig glad ut.
- Så koslig. sa jeg og smilte tilbake.
- Takk for at du tok med meg ut Justin. Det er lenge siden sist. Vi finner jo nesten aldri på noe sammen.
- Jeg er veldig opptatt skjønner du. Men jeg skal prøve å bli flinkere. sa jeg og smilte. Jeg så til siden og var hundre prosent sikker på at jeg så DN gå rett forbi oss og inn på jentedoen.
- Jeg må på do. sa jeg fort til Selena og gikk mot doen. Jeg passet på at ingen kom inn og gikk inne på jentedoen. DN sto ved vasken og jeg kremtet. Hun så på meg med store øyne.
- Hva gjør du her!? hvisket hun. Hun sjekket fort om det var noen andre her. Så pustet hun lettet ut.
- Hva gjør du her? spurte jeg.
- Jeg spurte først. sa hun og så litt utilpass ut.
- Går det bra? spurte jeg, men plutselig hørte vi at dørhåndtaket gikk ned. Jeg dyttet DN inn på doen og låste. Det var utrolig trangt der, men vi måtte være stille. DN sto opp på doen og så over døra.
- Det er Selena! sa hun stille og redd.
- Hysj! sa jeg og holdt DN hardt. Selena vasket hendene og gikk ut.
- Det var nært. sa DN og lente seg på døren mens jeg satt oppå dosetet.
- Går det bra med deg?
- Ja, eller nei. Eller... Ikke egentlig. sukket hun.
- Sett deg her da. sa jeg og klappet på fanget.
- Nei takk. sukket hun.
- DN, si hva det er.
- Jeg bare trodde ikke det ville være så vondt å se deg sammen med Selena. Jeg vet at det var jeg som kom på denne iden, men å faktisk se deg være sammen med henne. Det stakk litt i hjertet.
- Det gjør det til meg også hver gang du nevner John. Hver gang jeg ser ringen din. Men jeg vet at når du drar hjem så drar du hjem til John. Du kommer til å dra til ditt vanlige liv. Så kan vi ikke bare prøve å drite i alt, og som du sa, leke litt? sa jeg og tok tak i midjen hennes. Jeg dyttet henne på fanget mitt og hun fniste.
- Du har rett. sa hun og kysset meg hardt.

Måten hun bevegde seg på fanget mitt var så utrolig tiltrekkende. Hun hadde herlige myke lepper og smilet hennes var så fint. Hun hadde på en sinnsyk fin topp som viste utringningen hennes. Selena hadde alltid trodd at jeg dro hit bare på grunn av maten, men sannheten var at jeg dro hit pga DN. For å minnes om den tiden hun jobbet her. Hun trivdes faktisk så utrolig godt. Hun hadde fått mange nye venner også. Hun sa til meg at når hun fikk nok penger ville hun starte en egen diner. Men hun husket det ikke. Ikke i det hele tatt.
- Jeg bør vel dra tilbake til Ali. sa DN forførende og kysset meg igjen.
- Jeg vil ikke. mumlet jegmellom alle kyssene. Gud så tiltrekkende hun var nå.
- Jeg vet. sa hun og kysset meg utrolig godt før hun gikk av fanget mitt. Jeg dyttet henne hardt inntil døren og flettet fingrene mine i hennes. Jeg la hendene over hodet hennes og hun stønnet svakt.
- Er det første gangen din i denne dineren eller har du vært her mange gange før? spurte jeg for å sjekke om hun husket noe.
- Det er min første gang ja, men det var overaskende koslig her. Følte meg nesten litt som hjemme. fniste hun.
- Du burde skaffe deg jobb her. sa jeg flørtende. Hun smilte.
- Jeg hadde ikke hatt noe i mot det, men mamma hadde klikket. Hun vil ikke at jeg skal jobbe i det hele tatt. sukket hun.
- Lyv. sa jeg og kysset henne hardt.
- Justin vi må gå. prøvde hun å mumle, men jeg dreit i det. Tungene våres lekte med hverandre.
- Justin. sa hun og dyttet meg litt unna. - Vi kan ikke bli for ivrige nå. Her kan vi iallefall ikke gjøre det. Men i morgen. hvisket hun i øret mitt og bet meg forsiktig i øret. Hun strøk hånda si forsiktig på privaten før hun gikk ut døra.
- Slemt! sa jeg surt.
- Hihi, jeg går først og sjekker om alt er klart. sa hun og gikk mot døra. Hun åpnet den og vinket. - Gå! sa hun. Jeg gikk ut døra og bort til Selena. Etter to tre minutter kom DN også. Hun smilte flørtende til meg, men jeg kunne ikke gjøre det tilbake. Selena satt jo rett foran meg. Selv om vi var redd for å bli fersket var det noe utrolig spennende med det.

Tilbake til DN's synspunkt

- Herregud så lang tid du brukte på doen da!
- Mensen. sa jeg og lagde en grimase.
- Å ja. Begynte å tro om Justin gikk dit sammen med meg.
- Hvorfor skulle han gjøre det? fniste jeg.
- Fordi han gikk på do rett etter deg.
- Å? Sikkert bare tilfeldig. Men skal vi stikke? sa jeg og reiste meg opp smilende.
- Du var da plutselig mye blidere.
- Humørsvigninger følger med vet du. sa jeg og vi begynte å gå mot døren. - Vent her! sa jeg fort til Ali og sprang bort til kassen.
- Hva kan jeg hjelpe deg med?
- Er sjefen din her?
- Nei, men jeg kan legge igjen en beskjed.
- Vel, jeg lurte egentlig på om du har en stilling ledig?
- Faktisk så har vi det. Kan du komme hit i morgen for da er sjefen her? Du har iallefall kroppen til det. sa hun og blunket.
- Takk. sa jeg smilende og gikk tilbake til Ali.
- Hva var det du nettopp gjorde? spurte hun nysgjerrig mens vi gikk hjemover.
- Spurte om jeg kunne få jobbe her.
- Serriøst?! sa hun og så på meg med store øyne. Jeg nikket og smilte. - Hvordan kan du være forlovet med John!? lo hun.
- Jeg bare tar rådet ditt og lever litt mens jeg kan.
- Gratulerer da. sa hun og klemte meg.
- Jeg har jo ikke fått den ennda. lo jeg.
- Det kommer du til. Bare se på deg da. sa hun og så opp og ned kroppen min. Jeg bare fniste.

- Ali du må hjelpe meg. Hva skal jeg ha på til jobbintervjuet? Det må jo se litt sexy ut.
- Hva har du tenkt å si til moren din?
- Jeg sa til henne at jeg hadde funnet et dansestudio og at det var veldig billig så jeg bestemte meg for å ta kurset.
- Det var jo faktisk en ganske bra løgn. sa hun og begynte å hjelpe meg. - Dette! sa hun til slutt og tok fram klær.
- Takk! sa jeg glad og gikk på badet for å ta det på meg.

- Nå ser du både søt og sex- Hva er det du driver med? sa Ali da jeg tok på meg en stor hettegenser og joggebuksa.
- Hallo, må jo se ut som om jeg skal på dans? fniste jeg.
- Oja. FÅr jeg være med?
- Greit det. sa jeg og tok med ei veske jeg kunne legge klærne i. - Sånn da stikker jeg mamma.
- Greit det. Husk at jeg ikke er her til middag da. Du får finne på noe selv.
- Jada. sa jeg glad og gikk ut. Vi gikk et stykke så mamma ikke kunne se oss noe mere. Jeg stoppet omtrent midt på gaten og tok av meg genseren og buksa. Det var heldigvis ikke så veldig mange folk der. Jeg la de i klærne og vi begynte å gå mot Hooters.
- Jeg sitter bare her og bestller en kaffe i mens jeg. Lykke til! sa Ali og klemte meg. Jeg gikk bort til disken.
- Hei, jeg vil gjerne snakke med sjefen her. sa jeg og smilte.
- Det er meg. Lindsay. sa damen og rakte ut hånden. Hun så utrolig ung og pen ut til å være sjef.
- DN. sa jeg tilbake og shaket den.
- Vi kan vel egentlig bare sette oss i hjørnet her. sa hun og viste meg fram. Jeg satt meg ned og hun kom med to kopper kaffe. En til hver.
- Wow, tusen takk. sa jeg og tok en slurp.
- Hva fikk deg til å begynne her?
- Jeg syntes bare det var så koslig her. Også vil jeg prøve noe nytt. Jeg er her bare i sommerferien da. sa jeg små nervøst.
- Javel. sa hun og skrev noe på arket sitt. Nå fikk jeg garantert ikke jobben.
- Du har en veldig pen kropp. Fin brunfarge også.
- Tusen takk.
- Kan du dra ned toppen litt. Må bare se kløfta di.
- Åja. fniste jeg. Jeg måtte innrømme at det var litt flaut. Hun så positivt overasket ut. Det hele var egentlig ganske kleint, men morsomt.
- Det er forresten noe jeg må fortelle deg om du får jobben her. Dette er faktisk ganske alvorlig. Mange har fått sparken fordi de ikke har klart det. Du må være helt ærlig med meg nå, for jeg finner fort ut om du lyver. sa hun alvorlig. Jeg ble nesten litt skremt.
- Hva er det? sa jeg og gruvde meg til å høre det. Hva var det som kunne være så utrolig ille?
- Justin Bieber... begynte hun å si. Det føltes ut som om hjertet mitt stoppet.
- Hva med han? sa jeg fort og nervøst. Var det noe Justin hadde gjort her? Hva om han hadde flørtet med de damene som pleide å jobbe her? Det var jo han som foreslo at jeg skulle ta den. Løy han til meg når han sa at han aldri hadde vært utro med noen før meg?

Hva tror du Lindsay (sjefen) skal si om Justin?

- Jeg leste faktisk noe om Justin på nettet i dag... sa hun. Jeg så på Justin og kjente jeg fikk hjertet i halsen. Han så nesten like redd og nervøs ut som meg for hva det var Ali hadde lest.

- Det er sikkert bare et rykte da, men det sto at det var problemer med forholdet til han og Selena. At de hadde blitt sett lite sammen i det siste. Men folk kommer jo opp med rykter hele tiden da. sa hun. Jeg så på Justin mens jeg svarte.
- Ja, ikke vet jeg. Jeg bryr meg ikke noe særlig uansett.
- Nei, jeg bare sa det. I tilfelle du ombestemte deg. sa hun og gikk ut.
- Ombestemte deg? sa plutselig Justin.
- Hun fant ut at jeg skulle møte deg på brua så jeg sa til henne at det bare var for å si at vi ikke kunne gjøre dette.
- Oja.
- Problemer i forholdet? spurte jeg han.
- Er ikke det ganske obvious? sa han og fniste litt. Kanskje et dumt spørsmål med tanke på at jeg var den han var utro med. Vi gikk ut av dusjen og jeg hentet et håndkle til Justin og han fikk låne John's klær.
- Jeg kommer tilbake med de i morgen. sa han mens vi sto på rommet. Jeg holdt hendene mine i kragen hans.
- Mamma skal ute på middag med noen venner i morgen. Du kan jo komme til da? Så kan vi gå rett på desserten. sa jeg flørtende og reiste meg på tå for å gi han et kyss.
- Den er grei. sa han og smilte sjarmerende. Han kysset meg og hoppet ut av vinduet.

- Så hva skal vi finne på? sa jeg til Ali og satt meg ved siden av henne.
- Vel vi får jo ikke akkurat gå ut og vandre på denne tiden av kvelden. sa hun og jeg så på klokken. Den var elleve om kvelden. Å gå i Los Angeles alene på denne tiden hadde nok ikke mamma likt.
- Vi kan jo gjøre det likevel?
- Wow, skulle ikke trodd du var forlovet med John. sa hun og så overasket på meg.
- Jeg tenkte ikke vi skulle drikke eller noe da. Bare se oss rundt. Eller vi kan spise kveldsmat en plass?
- Haha, jeg har den perfekte plassen vi kan spise på! Du kommer til å syntes at det er utrolig morsom. lo hun.
- Trenger jeg å pynte meg?
- Herregud nei. Bare ha på deg det du har du. Når jeg tenker meg om, har du faktisk kroppen. sa hun og smilte lurt. Jeg tok på meg en svart skinnjakke, låste døren og fulgte etter henne.

- Er det en kjent plass vi skal dra til eller? spurte jeg mens vi gikk. Den friske LA luften blåste svakt i håret. Vi kunne høre folk snakke fra andre siden av veien. Det var mange par ute nå. Festet og koste seg. Helle atmosfæren fikk meg til å smile.
- Ja, du har garantert hørt om det. sa Ali. Vi gikk videre og plutselig stoppet hun.
- Hooters? Det har jeg faktisk aldri hørt om.
- Haha, da kommer du til å bli overasket når vi går inn. lo Allison. Vi gikk inn og fant oss et bord. Jeg så på menyen og bestemte meg fort for hva vi skulle ha. Da jeg så opp så jeg plutselig fullt av jenter med korte skjørt og ordentlig utringning på toppen.
- Hva i helve-
- Jeg sa du ville bli sjokkert! Haha, servitrisene er ganske lettkledde her skjønner du. Jeg så meg rundt og det var enten litt unge gutter som satt der eller veldig gamle mennfolk. Jeg så nesten ingen andre jenter.
- Herregud så flaut.
- Nei, de er jo vandt til det. Sikkert fornøyd med kroppen sin også.
- Jeg mente ikke for dem. Jeg mener for oss. Vi er de eneste jentene her og vi gikk hit sammen. Folk kan jo tro vi er-
- Lesbiske? sa Ali og jeg nikket. Vi begynte å le. Plutselig kom den ene servitrisen til oss. Hun hadde langt blondt hår og en pen brunfarge.
- Pannekaker og kaffe.
- Jeg skal ha det samme. sa Ali. Hun nikket og bøyde seg for å hente menyen. Det var egentlig ganske kleint å få de gigantiske puppene i trynet. Jeg kremtet og lente meg så mye som mulig bakover. Ali satt på andre siden og fniste. Servitrisen gikk og jeg begynte å le jeg også.
- Hva er greia med at to som kunne gått på en fem stjerners restaurant sitter her?
- De har faktisk veldig god mat. Jeg pleier å dra hit en del kun for maten.
- Jeg gleder meg. Er utrolig sulten. sa jeg. Ikke lenge kom maten. Jeg og Ali satt der ganske lenge og pratet og pratet. Det var utrolig koslig.
- Oj. sa Ali sjokkert.
- Hva?
- Snu deg forsiktig bak og se hvem som nettopp kom inn døra! sa Ali og smilte stort. Jeg snudde meg og der sto Justin. Der sto Justin, hånd i hånd med Selena. Justin og Selena.

Hva skjer nå? ;)

Ingrid: Glemte du serriøst fotball treningen? haha, tusen takk :)

Plutselig hørte jeg ytterdøra åpne seg. Jeg stoppet å kysse Justin og så på han med store øyne. Skrittene kom nærmere og nærmere rommet mitt. Hva gjør vi nå?

- Ligger du her å ser TV? sa mamma og sto ved døra.
- Ja, jeg kjeder meg litt. Tror kanskje jeg skal spørre om Ali vil komme. sa jeg og smilte.
- Det var lurt. Jeg bare glemte pengboka mi. Drar nå. sa mamma og gikk ut igjen.
- Hade! ropte jeg. Jeg hørte døra lukket seg og Justin pustet lettet ut. Jeg så under senga og fniste.
- Slo du deg i sta eller? spurte jeg.
- Litt. sa han og skjørte en grimase. Han hadde jo rullet fort ned av senga, duttet på gulvet og rullet under senga. Det var akkurat så mamma ikke så det.
- Huff.
- Fikk vondt i ryggen. mumlet han. Jeg la meg ned på gulvet og rullet bort til han så vi lå sammen under senga.
- Hei. sa jeg flørtende og kysset han på munnen. Han smilte.
- Dette var jo koslig. sa han og kysset meg tilbake. Vå lå der sidelengs og klinte lenge. Justin hadde hånda si på innsiden av låret mitt og strøk det opp og ned. Jeg ble utrolig tent.
- Det var litt trang her. sa jeg og smilte til han. Prøvde å ikke bli for tent, men å tenke på noe annet.
- Det var godt. sa han og presset meg helt inntil han. Han bet meg forsiktig på leppa og jeg smilte. Han bøyde hodet sitt og begynte å kysse puppene mine.
- Justin. fniste jeg.
- Rawr. sa han på tull. Jeg begynte nesten å le meg i hjel.
- Justin! hylte jeg.
- Du er så søt når du ler. sa han og kysset meg hardt. Plutselig åpnet ytterdøra seg igjen og skrittene kom mot soverommet mitt. Jeg rullet ut av senga, men ble akkurat for sen.

- Hva gjør du under senga? sa Ali og så rart på meg.
- Jeg mistet øredobben, skulle se om jeg fant den.
- Åja. Trenger du hjelp?
- Nei nei nei! Det går bra.
- Toppen din er rullet opp forresten. sa hun og pekte. Jeg så ned og dro den fort ned. Gud så flau jeg var.
- Er du sikker på at det ikke er noen andre her?
- Ali, ikke vær helt tåpelig da. Skulle jeg liksom ha gjemt noen under senga? fniste jeg.
- Vel sorry hvis jeg forstyrret. Moren din sa at jeg bare måtte komme inn.
- Det er helt greit. Jeg er ikke opptatt i det hele tatt. sa jeg og smilte. Faen, hva skulle jeg gjøre med Justin?
- Oja. Hva vil du gjøre da? sa hun og smilte.
- Vel jeg hadde egentlig tenkt å hoppe i dusjen, men du kan jo vente på stua. Se litt TV eller noe.
- Kan jeg ikke bare se TV her?
- Eh, den har slutta å funka. Vil ikke skru seg på.
- Oja, okei. Jeg får vente i stua da. sa hun og gikk ut.
- Jeg skal forte meg. sa jeg og smilte. Hun gikk ut på stuen og Justin reiste seg opp.
- Skyndt deg! hvisket jeg og begynte å åpne vinduet.
- Å nei du. sa han og holdt rundt meg. Han begynte å gå framover og jeg gikk bakover.
- Hva driver du med? hvisket jeg urolig. Han gikk inn på badet, lukket døren og skrudde på dusjen. Så tok han tak i meg og plaserte meg ved vasken.
- Vi har fortsatt femten minutter. sa han flørende og begynte å kysse meg. Jeg tok bena rundt han og presset han nærmere.
- Ah. stønnet han forsiktig og vi begynte å rå kline.

- DN er det greit jeg kommer inn? Det er ikke dopapir på den andre doen. Jeg får jo ikke sett deg uansett! Hørte jeg Ali rope utenfor.
- Faen. sa jeg og tok tak i Justin. Vi gikk inn i dusjen med fullt av klær på og ble klissvåte.
- Bare kom inn. ropte jeg nervøst. Jeg og Justin sto helt inntil hverandre og vi var så stille at det var så vidt vi pustet.
- Du er i allefall helt motsatt av meg. lo hun i det hun kom inn.
- Jaha?
- Jeg synger og sånt når jeg er i dusjen. Du var utrolig stille. fniste hun.
- Hehe, ja. sa jeg usikkert. Justin presset meg hardt inntil veggen og vi begynte å kline.
- Mh. stønnet jeg, jeg glemte at Ali var der.
- Sa du noe?
- Hæ, nei. sa jeg fort før tunga til Justin var inni meg igjen. Han løftet meg opp og jeg tok bena mine rundt han igjen. Han begynte å kysse meg på nakken og det var så utrolig vanskelig å ikke stønne.
- Faen, hater å ha mensen altså. kom det fra Ali. Justin så meg og faket at han kastet opp. Jeg fniste svakt.
- Jeg også. sa jeg og prøvde å holde latteren inne. Det ble stille igjen og Justin begynte å kysse nakken min videre. Jeg ble så utrolig tent. Justin var klissvåt og klærne hans var tett inntil kroppen hans. Musklene hans vistes utenfor. Hen begynte å kysse meg nærmere og nærmere puppen.
- Herregud, ei veninne av meg ble faktisk fingra mens hun hadde det. Så jævlig kvalmt ass. sa Ali og Justin så på meg med store øyne. Jeg kjente jeg ble utrolig kvalm. Og stakkars Justin. Vi fikk begge veldig lite lyst til å fortsette med klininga. Justin sukket og jeg huffet.
- Kvalmt ja. mumlet jeg små irritert, men uten at Ali hørte det. Hun trekte heldigvis opp og begynte å vaske seg. Endelig!
- Du dn? sa Ali.
- Ja?
- Jeg leste faktisk noe om Justin på nettet i dag... sa hun. Jeg så på Justin og kjente jeg fikk hjertet i halsen. Han så nesten like redd og nervøs ut som meg for hva det var Ali hadde lest.

Hva tror dere Ali har lest om Justin?

Måtte bare lage et lite innlegg om at i går var det et halvt år siden jeg laget bloggen min. Jeg hadde aldri trodd jeg ville blogge så lenge. Jeg trodde ikke jeg ville ha lesere en gang. Jeg husker at når jeg hadde 45 lesere var jeg så utrolig glad. 45 leste faktisk historien min. 45 syntes den var bra. Også ble leser tallet høyere og høyere, men så sank det igjen. Men jeg var fortsatt like takknemmelig for de som faktisk leste bloggen min.

Det er så rart når dere sier at historien min er den beste eller at jeg er så flink for jeg føler ikke det i det hele tatt. Nesten hver gang jeg skriver en del så tenker jeg "Denne var dårlig. De kommer sikkert til å syntes at den var sinnsykt dårlig også slutter de å lese historien min". Men så kommenterer dere at den var så bra eller noe sånt. Også linker plutselig Esin til bloggen min på facebook og på JdbNorway og sier at jeg skriver verdens beste historie og plutselig har jeg flere lesere enn jeg noen gang hadde drømt om! Jeg hadde aldri trodd at dette ville skje for seks måneder siden, men det gjorde det :-)

Tusen takk til dere som har lest historiene mine fra dag 1, til dere som leser historien min og til dere som kommenterer. Til dere som forteller vennene deres om den eller linker til den. Jeg tror ikke dere skjønner hvor glad jeg blir! ♥

Smiler fra øre til øre. Tusen takk Esin ♥ Skulle ha skrevet et like langt svar tilbake, men jeg har så utrolig dårlig fantasi, haha. Betyr utrolig mye at du faktisk linker til bloggen min fordi du vil og ikke fordi du må. Du klarte det igjen, et par gledestårer kom denne gangen også :')

Hun hadde funnet autografen Justin skrev til meg.

- Du sa det ikke ville bli noen kjendiser på festen?
- Det var ikke det heller. Han var den eneste.
- Men jeg sa jo at du ikke skulle snakke med kjendisser.
- Jeg så at de andre folka gjorde det så da spurte jeg også. Han skrev den jo ikke til meg engang. Den er til James!
- Hva snakket dere om? Du og Justin. sa hun og så streng ut, men samtidig redd. Skikkelig redd.
- Ingenting.
- Dere må jo ha snakket. Si hva han sa.
- Herregud slapp av litt. Jeg sa til han at James var en stor fan så om han kunne skrive en autograf og da sa han ja. Vi gikk hit så jeg kunne finne et ark så skrev han autografen. Han sa værsegod og jeg sa takk og hade.
- Så han sa ikke noe mere?
- Hva forventer du? Jeg er jo bare en fan.
- Har du sett han før?
- Ikke så mye. Leser av og til om han på nettet, men det står jo ingenting spennende.
- Hva er det du vet da? spurte hun nervøst.
- Han er sammen med Selena Gomez. Han har kommet med mange albummer og er verdens mest berømte tenåring.
- Hm. sa hun og himlet med øynene.
- Hvorfor liker du han ikke?
- Jeg bare liker han ikke. sa hun og skrudde på TV'n.
- Javel. mumlet jeg og skulle til å gå på rommet.
- Blir det flere grillfester? spurte mamma.
- Jeg vet ikke, sikkert.
- Hvis han er på grillfest her så drar du rett hjem. FInner jeg ut at du har snakket med han så drar vi rett tilbake til New York. Og jeg finner fort ut sånne ting. Han er trossalt verdens berømt. Hun sa "Verdens berømt" på en sarkastisk måte. Som om hun ikke mente det. Jeg orket ikke spørre hvorfor. Jeg skulle ikke stoppe å møte han. Jeg ville leve! Jeg var 18 år og forlovet. Dette var min siste stund som ungdom før ferien var over og jeg og John skulle flytte sammen.
- Vel jeg stikker på en fest nå. Kommer ikke hjem før i natt. Ikke finn på noe tull! sa hun og strengt og gikk på rommet for å ordne seg.

Jeg gikk på rommet og så at jeg hadde et ubesvart anrop fra James. Jeg bestemte meg for å fortelle han alt. Var det noen man kunne stole på så var det han. Jeg ventet til mamma hadde dratt så ringte jeg han. Det var så godt å høre stemmen hans igjen.
- Hei babe. Hvorfor svarte du ikke i går?
- Sorry, rotet bort telefonen. Hva skjer?
- Ikke bry deg om hva som skjer i mitt kjedelige liv i New York. Hvordan er Los Angeles?!
- Vel faktisk så er det mer spennende enn jeg trodde. Jeg har blitt kjent med noen nye folk, en ny gutt. sa jeg hintende.
- Har du og John slått opp?! sa han sjokkert. Jeg fortalte han alt sammen og James lyttet til alt.
- Han sa han skulle komme i dag, men det kan jo hende han har ombestemt seg. sukket jeg og fiklet med dyna.
- Han har ikke ombestemt seg. Det vedder jeg på!
- Hm, jeg vet ikk- Å fy faen! ropte jeg. Justin hadde banket på soveroms ruta mi og jeg skvatt som bare det.
- Hva er det!? sa James sjokkert og Justin var på andre siden og fniste.
- Jeg må gå. sa jeg og la på. Jeg åpnet vinduet og så surt på han.
- Skremte jeg deg?sa han og kravlet inn vinduet.
- Mhm. sa jeg og smilte litt. Han tok hendene sine rundt meg og kysset meg.
- Er du alene hjemme?
- Mhm. sa jeg og ga han et kyss.
- Hva skal vi gjøre da? sa han og kysset meg flere ganger.
- Vi kan jo bare drite i det med å ta det med ro. sa jeg flørtende. Et lite fnis kom ut av munnen til Justin. Han dyttet meg hardt ned i senga og lente seg over meg. Han begynte å kysse meg på halsen.
- Jeg var redd du ikke ville komme.
- Jeg sa jo jeg skulle gjøre det. sa han og kysset meg på munnen.
- Du kunne jo ha ombestemt deg.
- Jeg kommer aldri til å ombestemme meg.
- Never say never. sa jeg og blunket svakt. Han så rart på meg.
- Hva var det du sa?
- Jeg sa "Never say never", men jeg mente det ikke. Jeg bare tulla.
- Er du sikker på at du tror meg? For jeg kommer ikke til å ombestemme meg. Det er opp til deg.
- Jeg tror deg Justin. sa jeg og smilte.
- Sikker?
- Justin! sa jeg og la meg oppå han. Jeg tok tunga mi inn mens jeg forsiktig jokket på han. Han hadde hendene mine på rompa og maserte den. Jeg stønnet flere ganger. Han var flink med hendene sine. Jeg åpnet skjorta hans og kysset han nedover magen. Han var 20 år og hadde ikke six pack. Han hadde eight pack! Jeg følte meg så utrolig heldig. Plutselig hørte jeg ytterdøra åpne seg. Jeg stoppet å kysse Justin og så på han med store øyne. Skrittene kom nærmere og nærmere rommet mitt. Hva gjør vi nå?

Mere?

Btw, Justin var IKKE utro med Selena når han var sammen med DN.

- Kan jeg spørre deg om noe? sa han litt serriøst.

- Hva da?
- Tror du at hun jeg sa til at jeg aldri ville være utro er skuffet over meg? sa han og så utrolig spent ut. Som om min mening betydde mye for han. Jeg tenkte en liten stund.
- Det spørs hvem det er. sa jeg og smilte. Justin lo den sarakstiske latteren igjen.
- Hvorfor? spurte han.
- Jeg mener, kanskje hun ville forstå deg.
- Kanskje. sa Justin og reiste seg. Jeg reiste meg jeg også og vi gikk ned brua.
- Ses vi i morgen? spurte han i det jeg begynte å gå hjemover.
- Som sagt, alt er opp til deg. sa jeg og smilte for meg selv. Jeg gikk bort til Allison med et stort smil rundt munnen. Jeg måtte takke henne. Ingenting av dette hadde skjedd hadde det ikke vært for henne. Jeg banket på døra og heldigvis var det hun som åpnet denne gangen.
- Vær litt stille. Mamma og pappa har lagt seg. hvisket hun.
- Kom ut da. hvisket jeg. Hun lukket døra svakt og så spent på meg.
- Møtte du han? Hva snakket dere om? Jeg skulle akkurat til å si at jeg fulgte rådet hennes, men noe inni meg sa nei. Jeg ville at det jeg og Justin hadde hadde skulle være hemmelig. Vår hemmelige ting.
- Jeg sa at det ble feil pga John og ikke minst Selena og han sa seg enig. løy jeg.
- Åh. sukket hun. Jeg fikk litt dårlig samvittighet for at jeg løy.
- Men jeg vil fortsatt takke deg. Du fikk meg virkelig til å tenke på ting. smilte jeg.
- Som hva da?
- At jeg vil leve litt. Gjøre min egen greie. sa jeg og reiste meg.
- Har du bestemt deg for hva?
- Nei, men noe finner jeg nok på. sa jeg og smilte lurt. Jeg ga henne en natta klem og begynte å gå.
- DN vent! ropte Ali og sprang mot meg. - Her. sa hun og tok ut telefonen min.
- Takk. fniste jeg og gikk hjem.

- Det var en stor fisk du fikk tak i DN. Dette blir god mat. sa mamma og ordnet på fisken.
- Jeg vet! Vi skulle hatt en ordentlig kokk til å tilberede den da. sa jeg mens jeg skrellet poteter.
- Må nok si meg enig der. Har du planer i kveld også eller?
- Ja jeg tror det. sa jeg og ble litt små nervøs. Hva om Justin hadde ombestemt seg?
- Jeg liker ikke at det alltid er på kveldene du går ut. Blir litt redd for deg.
- Jeg går jo aldri noe langt da.
- Nei, men jeg er fortsatt litt redd for hva du kan finne på. Du tar jo ikke telefonen og du hører ikke når jeg roper på deg. Du skjuler vel ingenting?
- Mamma, ikke vær så paranoid. Jeg har jo aldri gjort noe galt?
- Nei, ikke nå. mumlet hun svakt. Jeg gadd ikke spørre henne hva hun mente med det. I det siste gadd jeg ikke bry meg om noe av ting som ble sagt. Alle snakket om ting jeg ikke forsto uansett. Vi spiste opp maten og det var nokså stille hele måltidet.
- Jeg stikker en tur til Ali, jeg skal ha telefonen i lomma hele tiden så jeg hører deg. Greit? sa jeg og smilte mens jeg sto i døra. Mamma nikket.

- Du jeg lurer forresten på en ting når det gjelder Justin. sa jeg mens vi satt og og så litt TV og spiste popcorn.
- Hva da?
- Hvor mange andre har han vært sammen med før Selena?
- Hm, to tror jeg. Han var sammen med ei som heter Caitlin eller noe sånt før han ble ordentlig kjent også holdt han på med ei som heter Jasmine. Også ble han sammen med Selena. Eller han... Nei bare glem det.
- Nei si det!
- Vel det gikk rykter om at Justin hadde ei dame rett før Selena, men... Hvorfor vet ikke du dette forresten? Alle vet jo nesten det.
- Nei, bare glem det. mumlet jeg. Jeg hadde ikke tenkt å svare på det spørsmålet.
- Haha okei. sa hun kort. Plutselig ringte telefonen min og utrolig nok ble jeg lettet da jeg så at det ikke var John, men mamma.
- Hallo?
- Kom deg hjem med en gang. sa hun strengt og la på.
- Hva fa... Jeg må hjem. sa jeg og kjente jeg ble ordentlig nervøs. Hva var det nå?
- Allerede?
- Mamma ringte og hun hørtes ikke blid ut. sa jeg stresset.
- Har hun noen grunn til å være sint da?
- Man vet aldri med mamma. Hade. sa jeg og gikk fort ut døra. Hjertet mitt banket så utrolig fort. Jeg kom hjem og åpnet døren sakte. Det var som om jeg torturerte meg selv. Det første jeg ser er at mamma sitter i sofaen med et slags ark på fanget. Hun tar opp arket og ser strengt på meg. Hun hadde funnet autografen Justin skrev til meg.

Siste del i kveld!

Tusen tusen tusen takk for kommentarene! Betyr mye ♥

- Hysj. sa han og så på meg. Jeg lukket munnen og så meg rundt. Var det noen her? Var det mamma? Magen min vred seg ennda mere.

Justin smilte og bøyde seg mot meg, han ga meg et svakt kyss på munnen før han satt seg tilbake igjen. Han hadde et søtt og lurt smil om munnen.
- Men jeg vil ta det med ro. Liksom, vi kan starte med venner. Bare venner. sa jeg og så på han. Han nikket.
- Venner som får ta litt på hverandre. sa han og smilte lurt. Jeg dyttet han svakt i skuldra og lo.
- Blir du med å fisker? spurte jeg og smilte.
- Tuller du? sa han og så rart på meg.
- Jeg sa til mamma at jeg skulle fiske så...
- Haha, okei. sa han og vi reiste seg opp. Jeg skulle til å ta fiskestanga men han tok den i stedet. Jeg la håret bak og smilte.
- Takk. sa jeg svakt og fulgte etter han mens vi gikk opp broen. Det ble fort svart i Los Angeles. Mørke netter, men det var ganske varmt fordi. Kanskje litt for mye vind. Justin og jeg satt oss på kanten av brua og han begynte å fiske. Han var veldig stille. Han så så utrolig tenkende ut. Jeg hadde ingenting å si så jeg ble bare sittende å se på.
- Fryser du? spurte han etterhvert.
- Nei det går bra, jeg-
- Her. sa han og tok av hettegenseren sin.
- Takk. sa jeg og tok den på meg. Den var stor og lun. Den luktet, Justin. Og Justin luktet herlig. - Du er veldig stille. sa jeg og så på han.
- Jeg bare tenker. Hvordan skal vi holde dette skjult? Hva skal jeg si til Selena? Hva skal vi gjøre? Hvor skal vi være? Nå skjønner jeg hvordan du ha- Eh, jeg mente. Altså... Plutselig nappet det i stanga.
- Napp! sa jeg glad og grep tak i stanga. Jeg rullet fort opp snøret og der hang det en stor fisk.
- Yes! sa jeg sinnsykt glad. Justin så på meg og smilte. Jeg gjorde alt som måtte gjøres og la fisken i en bøtte jeg hadde hatt med meg.

- Jeg pleier å tenke for mye jeg også. Vi må egentlig bare legge vekk alt tenkingen. Bare gjør det. Skjønner du? Og hva vi gjør får du ta ansvaret for, for jeg er drit dårlig på sånt. fniste jeg.
- Det er jeg også. Er iallefall det jeg fikk høre.
- Av Selena?
- Nei, av hun...
- Det hørtes ikke akkurat ut som om dere hadde det så fint for å være ærlig. sa jeg og så på han. Det var utrolig spennende å få et lite innblikk i hvordan en kjendiss egentlig har det.
- Det var ikke perfekt, det var det ikke. Men vi hadde så fint sammen når vi begynte å date. Men så ble det så mange misforståelser osv.
- Wow, her prøver vi å skal være leken, men det ender opp med at vi begge forteller triste historier. sa jeg og lo litt.
- Unnskyld. Det var bare godt å ha noen å snakke med. Du har jo ikke akkurat sagt så mye du da. sa han og smilte litt til meg.
- Jeg er veldig sårbar. Jeg liker ikke å snakke om visse ting...
- Som arret ditt? sa han og så på meg. Jeg nikket og en liten tåre trillet ned, men jeg tørket den fort vekk. Justin lente seg mot meg og kysset meg. Helt overaskende, uten at jeg var forberedt på det. Jeg smilte litt, men lot han gjøre det. Det var så godt. Noe helt annet enn de tørre kyssene jeg fikk av John på kinnet. Jeg nøt kysset og tenkte ikke på noe enn det som skjedde akkurat her og nå. Jeg datt bakover og han lente seg over meg. Tungen hans gled inn og jeg stønnet svakt. Vi rullet litt så jeg lå oppå fanget hans. Jeg tok hendene mine rundt halsen hans og klininga var heftig. Jeg tenkte ikke noe over det, men plutselig bevegde jeg meg sakte frem og tilbake med hoftene. Jeg kjente at Justin fikk stå. Men jeg tenkte ikke. Det var så herlig. Jeg bare gjorde det. Det bare skjedde.


- Mh. stønnet Justin. Han var sikkert like kåt som jeg var. Jeg begynte å stønne svakt jeg også. Det var så godt å bare sitte der og kline. Jeg hadde aldri gjort det med John. Telefonen til Justin ringte, men vi begge ignorerte det. Han gjorde det sånn at jeg lå nederst igjen og kysset meg på halsen. Plutselig kjente jeg hånda hans ved trusekanten min, mens den gikk sakte og sakte lengre ned. Jeg klarte ikke stoppe han, jeg ville ikke stoppe han. Jeg tenkte ikke på å stoppe han. Jeg kjente at han kom nærmere og nærmere, hele kroppen min ble spent. Jeg lukket øynene, ventet på at han skulle treffe og at jeg skulle stønne høyt.

- DN! hørte jeg en høy stemme si.
- Mamma! sa jeg redd.
- Hun ser oss ikke hvis vi ligger flatt her. sa Justin og la seg oppå meg. Jeg begynte å fnise. Det måtte se utrolig tåpelig ut. Justin lå bare rett oppå meg. Døren ble lukket igjen og Justin løftet opp hodet svakt.
- Hun gikk inn igjen. sa han lettet og satt seg opp. Jeg satt meg opp jeg også og bet meg i leppene. Det som nettopp hadde skjedd. Fyfaen, så herlig det var.
- Det var Selena som ringte. sukket Justin. Jeg klarte ikke å la det ødelegge stemningen. Jeg var bare i altfor godr humør. Det så ikke ut som om det påvirket Justin noe særlig heller.
- Jeg bør vel stikke. sa Justin.
- Okei. sa jeg og smilte. Jeg ga han genseren tilbake og fikk et kort kyss på munnen.
- Kan jeg spørre deg om noe? sa han litt serriøst.

Hva tror dere Justin spør DN om? :)

12 kommentarer

Jeg så en mørk skikkelse som sto under bruen og bevegde seg fram og tilbake. Hjertet mitt banket fortere og fortere. Jeg prøvde å roe ned pusten. Justin hadde merket meg for han hadde stoppet og snudd seg mot meg.

- Hvorfor har du med fiskestang? sa han og fniste litt.
- Drit i den. sa jeg og slengte den fra meg. Jeg så han og sukket tungt. Jeg ville ikke si det jeg skulle si. - Jeg-
- Hvor har du fått arret ditt fra? sa han og pekte på der arret var.
- Hvordan visst-
- Jeg kjente det i går da jeg. Ja. sa han og jeg kom på at han hadde hatt hånda si under toppen min.
-Det var ikke meningen at du skulle se det. sa jeg og selvtilitten min sank til tusen.
- Jeg så det ikke. Jeg bare kjente det. Men jeg brydde meg ikke. sa han og smilte rolig. Jeg smilte tilbake.
- Justin, vi har begge kjærester. Bare tenk på Selena. sukket jeg. Han tok hendene i håret og det så nesten ut som han ville rive det av seg.
- Åhhh. sa han irritert og kastet armene ned igjen. Han så trist på meg.
- Hva er det?
- Jeg lovet dama mi at jeg aldri ville være utro, uansett hvem jeg var sammen med. sa han og satt seg ned i sanden. Han så så trist ut.
- Du mener Selena?
- Nei. Ei jeg var sammen før det. Hun trodde jeg var utro og da sa jeg til henne at det ville jeg aldri være, men jeg tror ikke hun trodde på meg. Men jeg fortalte sannheten, jeg var ikke utro. Da jeg sa det sa hun "Never say never". Hun brukte min egen tekst mot meg, og det verste var at hun hadde rett. Jeg sa aldri, men jeg gjorde det likevel. sa han og så kort på meg før han lot fingrene leke seg i sanden.
- Det virker som om hun betydde mye for deg. Justin lo nesten litt mer sarkastisk.
- Hun gjorde det og hun gjør det fortsatt. Hun bare vet det ikke. sa han. Jeg så ut mot havet og det ble stille en stund.

Justin's synspunkt

- Det virker som om hun betydde mye for deg. sa DN, jeg måtte le. Her snakket jeg om henne uten at hun forsto det eller husket det. Det var trist på en vond måte. Jeg måtte le litt. Jeg ristet svakt på hodet.
- Hun gjorde det og hun gjør det fortsatt. Hun bare vet det ikke. sa jeg og så på henne. Jeg skjønner ikke hvordan hun ikke kan huske. Det irriterer meg sånn! Jeg har så lyst til å rope det til henne, men jeg kan bare ikke. Jeg vil at hun skal huske selv. Jeg vil ikke at hun skal bli tvunget til å huske. Det overasker meg ikke at Sophia, moren hennes klikker hver gang DN nevner kjendiss. Hun hatet meg jo. Det var derfor hun flyttet og tok med seg DN uten å si til en sjel hvor hun skulle flytte.
- Har du førerkortet? spurte jeg.
- Eh, nei. sukket hun og så litt trist ut. Det overasket meg ikke om moren hennes nektet å la henne kjøre. Sophia styret livet til DN. Da hun var sammen med meg motsa hun moren sin hele tiden. Hun gjorde det hun ville og ikke det hun fikk beskjed om. Jeg lurer på om det fortsatt er sånn?
- Moren din virker litt streng... mumlet jeg.
- Hun er det også. Veldig overbeskyttende.
- Hører du alltid på hva hun sier?
- Som regel. Jeg orker bare ikke krangle med henne så jeg bare nikker og sier ja. Vel bortsett fra det at jeg sitter her med en kjendis hører jeg hvertfall på henne. fniste hun litt trist. Hun var så søt. Jeg svelget og så mot havet igjen. Så sa DN noe litt overaskende.

Tilbake til ditt synspunkt

- Kan vi ikke bare jeg vet ikke. Henge litt? sa jeg og så på han. Magen min vred seg. Han ville sikkert si nei, men jeg måtte bare spørre. Jeg tenkte på det Ali sa. Jeg måtte bare leve litt.
- Hva mener du?
- Jeg vet ikke. Jeg bare. Det vi to har, eller det jeg føler vi har. Det har jeg ikke hatt før. John er en flott mann men han er ikke veldig leken. Han vil vente til vi gifter oss og, ja. Kan ikke du og jeg bare, leke oss litt? Hvis du skjønner. sa jeg og bet leppa mi svakt. Justin så tenkende ut mot havet.
- Jeg skjønner hvis du sier nei. Jeg mener du lovte jo å aldri være utro og jeg ser jo at du ikke liker at du løy for den jenta. Jeg har ingen god grunn til hvorfor du bør si ja, jeg ba-
- Hysj. sa han og så på meg. Jeg lukket munnen og så meg rundt. Var det noen her? Var det mamma? Magen min vred seg ennda mere.

Hva tror dere skjer nå? :O

My Favorite Girl Del 9: http://jbdream.blogg.no/1329653816_del_9__my_favorite_gi.html

- Så, jeg så at du og selveste Justin Bieber gikk alene til huset ditt. Fortell meg alt! sa hun og så på meg med store øyner. Fuck.

- Jeg syntes forresten det var litt rart. Dere gikk inn sammen, men da jeg kom var han borte.
- Han skulle bare skrive en autograf til bestevennen min. sa jeg og smilte.
- Hvis det er det du sier så. sa hun og smilte lurt.
- Hva mener du? sa jeg og så rart på henne.
- Han så på deg. På en litt spesiell måte. Så nesten litt ut som han ville voldta deg. lo hun og jeg lo med. - Du hadde vel sikkert ikke hatt noe i mot det.
- At han hadde voldtatt meg? lo jeg.
- Altså, at dere hadde hatt sex.
- Jeg er sammen med John. sa jeg og så på henne. Hun stilte seg foran meg og så ned på meg.
- Hvis du bestemmer deg for å flørte med Justin så lover jeg å ikke si noe til John. Jeg vet du har lyst. Lev litt DN. Jeg vedder på at etter du ble sammen med John så har du ikke følt deg ordentlig levende på lenge. sa hun og blunket før hun fortsattet å rydde. Hun hadde helt feil. Jeg hadde ikke følt at jeg hadde levd helt siden ulykken. Jeg hadde ikke funnet meg selv ennda. Det var noe inni meg som brente, noe som ville bli funnet ut av og jeg klarer ikke å finne det.
- Jeg kan bare ikke være utro. Utroskap er noe av det verste jeg vet om. sa jeg og kjente jeg fikk dårlig samvittighet. Jeg hadde egentlig allerede vært uto. Men det ville ikke skje igjen. Det skjedde bare fordi jeg var full, sant?
- Whatever you say. Jeg mener fortsatt du burde flørte litt med han.
- Han ville at jeg skulle møte han i morgen kveld. sa jeg uten å tenke meg helt om.
- Hva!?
- Han ville møte meg igjen.
- Du skal treffe han.
- Ja-
- Herlig! Du er så heldig.
- Jeg skal møte opp for å si at det er feil.
- DN! Ååååh. Jeg skjønner meg serriøst ikke helt på deg. sa hun og ristet på hodet. Jeg var egentlig enig med henne. Langt inni meg kjente jeg det. Men jeg kunne bare ikke være utro. Utroskap var noe av det verste jeg visste.
- Hvordan går det med deg og Edward da? sa jeg for å skifte samtale emne.
- Herregud, så flaut! Jeg oppførte meg jo så sinnsykt dum foran han. Jeg var jo ordentlig drita. sa hun og var helt rød i kinnene. - Det verste er at han var så kjekk og snill, men jeg dummet meg ut.
- Jeg er sikker på at du ikke dummet deg ut så mye?
- Jeg ga han nummeret mitt.
- Det er jo en bra ting! Hvis ikke han ikke har ringt deg da...
- Han har ikke det. Fordi jeg skrev mitt eget nummer, her. sa hun og dro opp toppen. På brystene hennes sto det fullt av tall, opp ned, bakvendt og skeivt. Jeg begynte å fniste.
- Kanskje han fikk det med seg. Hvis han stirret veldig på puppene dine. lo jeg.
- Ikke morsomt! sa hun og fniste litt hun også. Plutselig ringte telefonen min. Det var John.

- Igjen? sukket jeg.
- Hvem er det?
- John. Han skal sikkert fortelle meg noe utrolig spennende om jobben sin. sa jeg og brukte hermetegn. Ali grep tak i telefonen min og sprang ut av rommet.
- Ali! ropte jeg og sprang etter henne. Jeg fant henne i et utrolig rotete kott og så på henne.
- Gi meg det. sa jeg og tok fram hånda. Hun strakte ut hendene og telefonen lå ikke der. - Hvor har du gjemt den? sa jeg og så rundt i kottet. Jeg ville aldri finne det her.
- Det får du finne ut selv. Jeg mener det DN. sa hun og la hendene på skuldra mi. - Slutt å vær anspent. Lev! Du gifter deg snart, nyt denne tiden. John vil aldri finne ut av det og jeg lover deg at du kommer aldri til å angre. sa hun før hun gikk ut av kottet. Jeg så meg rundt.
- Jeg gir opp. sukket jeg og fulgte etter henne. Jeg så på klokken og den var ti om kvelden. Jeg gjespet.
- Trøtt?
- Jeg sto jo opp veldig tidlig da. Tror jeg legger meg. Er litt nervøs for i morgen. sa jeg og kjente jeg gruvde meg litt.
- Legger du deg allerede? sa mamma sjokkerende.
- Har litt hodepine. mumlet jeg og tok et glass vann før jeg traske på rommet mitt. Jeg vasket ansiktet mitt godt, tok på meg pysjen og la meg i senga. Som vanlig fikk jeg ikke sove. Jeg var utrolig trøtt, men jeg klarte ikke sove. Jeg hadde den samme følelsen som du har når du er sulten, du er så sulten, men når du åpner kjøleskapet så vil du ikke ha noe. Jeg ville sove, men jeg fikk det ikke til. Jeg endte opp med å være våken hele natten og tenke på alt. Jeg tenkte på så mye at jeg orker ikke tenke på hva jeg tenkte på. Hvis det gir mening. Ingenting gir mening akkurat nå.

//Bildeopplasteren funket ikke

- Skal du noe i kveld da? spurte mamma mens vi spiste middag.
- Ja, jeg skal kanskje fiske litt. mumlet jeg.
- Javel. Kanskje det blir fisk til middag snart da. Jeg drar til noen veninner igjen jeg. sa hun og smilte.
- Svært mye du er sammen med dem da? Hvordan kjenne du dem egentlig? Du har aldri fortalt at du har venner her før liksom.
- Via jobben.
- Via jobben? sa jeg og snøftet litt. Mamma jobbet som kontordame. Hvordan kunne hun bli kjent med andre damer i Los Angeles? Jeg hadd ikke tenke på det noe mere. Jeg hadde nok å tenke på fra før av.
- Du ser ikke helt frisk ut. sa mamma og så på meg.
- Nei jeg er litt sliten. Hodepine. sa jeg og smilte skjevt.
- Sikker på at du ikke skal prøve å få i deg litt mer søvn da?
- Neida. Jeg sov godt i natt. løy jeg og smilte litt større. Jeg måtte ikke vise mamma at jeg var utslitt. Jeg ville ikke at mamma skulle bli mistenksom i det hele tatt.
- Jeg prøvde forresten å ringe deg i går kveld, men du tok ikke telefonen?
- Jeg glemte den igjen hos Ali. Skal hente den i kveld. Hvor mye er klokka forresten?
- Seks.
- Shit! sa jeg stressende. Mamma så rart på meg. - Må begynne med fiskingen før det blir kaldt! sa jeg og smilte. Jeg sprang ut, tok fiskestanga som jeg hadde hentet fram tidligere i dag og gikk mot brua. Jeg så en mørk skikkelse som sto under bruen og bevegde seg fram og tilbake. Hjertet mitt banket fortere og fortere. Jeg prøvde å roe ned pusten. Justin hadde merket meg for han hadde stoppet og snudd seg mot meg.

Blogg er så treigt nå. Denne delen har vært klar lenge, men den ville ikke bli publisert. Klikker mentalt.

10 kommentarer

Hadde innloggings problemer igjen. Klikker på blogg snart. Dette blir et minimaraton, men jeg holder på til ganske sent :-)

Mens mamma holdt på på kjøkkenet benyttet jeg sjansen til å ta bena på bordet og slappe helt av. Helt til det banket på døren. Jeg himlet med øynene og reiste meg opp. Jeg gikk sliten bort til døren, men fikk nesten helt sjokk når jeg åpnet den og Justin sto der.

Jeg så han med store øyne. Jeg lukket døren og dyttet han fort til den ene siden av huset så ingen kunne se oss.
- Hva gjør du her? sa jeg stressa.
- Er det noe galt?
- Nei. Eller jo, men nei. Åh, Justin. Det som skjedde i går. sa jeg og lente meg på veggen. Jeg prøvde å tenke fort igjennom hva jeg skulle si. - Det som skjedde i går skulle ikke ha skjedd. sa jeg og så på han.
- Jeg vet. sukket han og så på meg.
- Jeg var full og jeg visste ikke hva jeg gjorde.
- Ja, jeg også. kremtet han.
- Kan vi bare late som om det aldri skjedde? Han nikket og vendte ryggen sin mot meg en liten stund. Jeg syntes nesten at jeg hørte et snufs. Det stakk i hjertet mitt. Jeg hadde så utrolig vondt... Men hvorfor? Han var jo ikke min, han hadde aldri vært min heller. Jeg var sammen med John. Jeg var forlovet med John. Han snudde seg mot meg og lente arma si på husveggen. Han bøyde seg mot meg, ansiktet hans var så utrolig nært mitt. Jeg ble skjelven i kroppen og pusten min var så svak. Nesten helt borte. Leppene hans traff mine i et mykt kyss. Jeg plaserte hendene mine på magen hans og dyttet han svakt unna.
- Hvorfor? spurte jeg han.
- Hva mener du? sa han og så rart på meg. Fortsatt lente han seg over meg, ansiktet hans så utrolig nært mitt.
- Jeg mener, du er kjekk, verdensberømt, jeg vet hvem du er. Jeg har jo sett noen av intervjuene dine. Jeg ser hvordan du behandler Selena osv. Og jeg var full i går så såklart ville jeg kysse deg. Men hvorfor ville selveste Justin Bieber kysse... Meg?
- Du, jeg.. Han rotet mye, forskjellige ord kom ut av munnen hans. Det virket som om han ville skjule noe.
- DN!? ropte mamma og jeg ble skikkelig stressa igjen. Jeg bestemte meg for ikke å svare. Kanskje hun ville tro at jeg besøkte noen eller noe sånt. Justin skulle til å si noe, men jeg stoppet han.
- Hysj. Mamma må ikke høre deg. hvisket jeg.
- Hvorfor? hvisket han tilbake. Jeg ventet til mamma hadde lukket døren og lente meg tilbake mot veggen.
- Hun klikker hvergang jeg nevner kjendisser. Hun vil virkelig ikke at jeg skal treffe på en. sukket.
- Fordi..?
- Fodri hun, eller jeg. Jeg mener... Jeg vet ikke. sa jeg og løftet opp skuldrene svakt.
- Jeg tror jeg.. Glem det. sa han og snudde ryggen til en liten stund igjen.. Jeg hørte et lite snufs. Gråt han? Han snudde seg og så på meg.
- Det er best at du går. sa jeg og så han i øynene hans. Øynene hans så ut som karameller i fargen og han hadde et intenst blikk. Han lente seg over meg igjen og jeg kjente tuppen av leppene hans treffe øret mitt. Pusten hans ga meg frysninger.
- Jeg må få se deg igjen. hvisket han.
- Justin, etter det som skjedde i går...
- Det vi skulle glemme? sa han og smilte sjarmerende til meg.
- Justin...
- Kom til brua klokken seks i morgen. hvisket han og kysset meg på kinnet før han gikk. Jeg beundret han mens han gikk tilbake før jeg gikk inn i huset.

- Hvor var du?
- Bare ei som spurte meg om hjelp til å lete etter genseren hun mistet i går på festen. sa jeg og gikk på rommet. Tusen tanker i hodet mitt. Jeg ville dra på brua, men jeg kunne ikke. Jeg kunne ikke risikere at det skulle skje noe ennda verre. Selv om klining var ganske ille. Ikke bare klinte vi, vi holdt på å ta av klærne våre. Hva hadde jeg gjort? Tenk hvis noen hadde gjort dette mot meg. Jeg hadde blitt så såret. Jeg skulle møte opp på bruen i morgen. Men bare for å gi han klar beskjed om at vi ikke kunne treffes mer. Det var galt. Akkurat da ringte John. Jeg skjerpet stemmen min og svarte med en glad stemme. Selv om jeg ikke ville være den som snakket mest.
- Middag. ropte mamma og jeg reiste meg ufrivillig opp fra senga. Jeg hadde den hodepinen etter å ha hørt på John. Justin snakket ikke så mye. tenkte jeg å satt meg ned. Plutselig ble jeg sint på meg. Hvordan kunne jeg sammenligne John med Justin. Jeg kjente ikke Justin en gang. Jeg fikk virkelig lyst til å slå meg selv.
- Dette er jo kjøpt fisk? sa jeg og lagde en grimase. Jeg var vandt til fersk fisk etter å ha spist en del middager hos John's familie.
- Jeg fant ikke noe annet. sa mamma og løftet på skuldrene.
- Hm, kanskje jeg kan fiske en dag jeg er her. mumlet jeg og spiste opp resten. Etter at jeg hadde spist gikk jeg en tur til Allison. Jeg trengte å glemme alt en liten stund og bare ha det litt morsomt. Jeg banket på og pappaen hennes åpnet igjen.
- Ali er på rommet sitt. sa han og åpnet døren mer. Jeg smilte og gikk inn.
- Takk.
- Rommet hennes er der borte. sa han og pekte på ei lukka dør. Jeg gikk inn og hun smilte stort.
- Halla! sa hun og så frisk og glad ut.
- Du virker ikke akkurat så hangover nå. lo jeg.
- Jeg fikk spist en rdentlig burger og da ble alt mye bedre.
- Oja. Blir du med å finner på noe?
- Jeg fikk streng beskjed om å rydde rommet. Men du kan gjerne bli igjen? Vi kan snakke. sa hun og smilte. Jeg nikket og satt meg på kanten av senga. Jeg så meg rundt og beundret rommet hennes. Det var veldig mye farger, kanskje litt for mange? Det matchet stilen hennes i allefall.
- Så, jeg så at du og selveste Justin Bieber gikk alene til huset ditt. Fortell meg alt! sa hun og så på meg med store øyner. Fuck.

10 kommentarer.

Her sto jeg, med kanskje verdens kjekkeste mann. Jeg var full og har, som jeg vet, aldri hatt sex. Pusten min ble tyngre. Jeg klarte ikke tenke rett. DN fokuser. Hva med John? John som ikke er her. John ville aldri funnet ut. DN! Justin har kjæreste. Han er sammen med nydelige Selena Gomez. Hun var sikkert utenfor og letet etter han. Jeg kremtet og så ned.
- Justin. sa jeg svakt og så opp på han igjen. Jeg sukket.

Han tok hånden sin under haken min og kysset meg mykt. De leppene. Hånden hans under haken min. Han duftet som en million dollar. Jeg hadde to helt forskjellige følelser inni meg. Dytt han unna, press han nærmere deg, tenk på John, drit i John, det ville være min første gang og vondt, det ville ikke bli vondt, dette var det jeg hadde hatt lyst til lenge. Kanskje han ikke gikk lenger? kanskje det stoppet her? Han tok hendene sine rett over rompa mi og presset meg nærmere han, jeg tok hendene mine rundt halsen hans og så på han.
- Dette er helt feil. sa jeg mellom kyssene. Han ga meg et herlig kyss, det beste kysset i verden og å på meg. Han ga meg et blikk som sa "Vil du stoppe?". Jeg kysset han.
- Helt feil, men helt rett. sa jeg og kysset han. Tungen hans kom inn i munnen på vei og det var fyverkeri i magen min. Aldri hadde jeg opplevd denne herlige følelsen før. Jeg gikk bakover helt til jeg traff veggen. Han presset seg inntil meg og vi klinte mer. Jeg kjente de sterke magemusklene hans mot kroppen min, hvordan han holdt meg. Hardt, men fortsatt så følsomt. Jeg fikk en slags trygghet følelse, som om han var redd for at han skulle miste meg. Et lite stønn kom ut nå og da av oss begge. Alt føltes ut som en drøm. Og selv om det var bedre enn det noen gang har vært, og selv om jeg aldri hadde hatt den følelsen før, så minnet den meg om noe. Som om det faktisk hadde vært en drøm, som at det var like bra som før, som om jeg hadde hatt denne følelsen flere ganger før. Jeg får ikke til å forklare det. Jeg har rett og slett ikke noe bedre forklaring enn at det føltes ut som en drøm. En drøm jeg ville nyte. Han dro av singletten sin og jeg strøk hendene mine nedover magen hans mens jeg bet meg i leppa. Han løftet hodet mitt opp igjen og kysset meg mykt. Han tok hendene sine under den tynne genseren min og begynte å masere puppene mine forsiktig. Jeg tok tak i kanten av genseren for å ta den av. Plutselig skvatt vi begge av at det banket på døra.

- DN! ropte stemmen. Selv om jeg fikk en ordentlig skrekk følelse var jeg lettet over at det ikke var mamma, men Allison. Jeg så på Justin med store øyne.
- Du må ut! hvisket jeg hektisk.
- Hvor? sa han og kjappet seg med å ta av singletten.
- Gå ut vinduet på rommet mitt. sa jeg og jaget han nesten bort dit. Vi kom til vinduet og han så på meg.
- DN! ropte Ali.
- Gå! sa jeg og åpnet vinduet.
- Får jeg se deg igjen? spurte han og så på meg.
- Jeg...
- Jeg kommer inn! hørte jeg Ali si. Jeg så på Justin og han hoppet ut av vinduet. Jeg sprang bort til døra.
- Unnskyld. Jeg hadde lagt meg. sa jeg og smilte til henne.
- Livet mitt suger. sa hun og la hendene sine rundt meg. Hun brukte absolutt ingen muskler på å stå på bena selv.
- Ali det ble litt tungt. sa jeg og gikk med henne til sofaen. Hun satt seg ned og så på meg.
- Han klinte med ei anna jente. sa hun og så veldig full ut.
- Hvem?
- Edward. Han liker meg ikke. sa hun og la hodet sitt på fanget mitt.
- Eh, Ali... Kanskje du burde dra hjem? foreslo jeg. Hun ristet på hodet som fortsatt lå på fanget mitt. Det ble stille en stund. Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre med situasjonen.
- Ali du kan ikke- Jeg gadd ikke si mer da jeg hørte at hun snorket. Jeg sukket og løftet henne opp til rommet mitt. Takk og pris for at jeg hadde en dobbelseng. Jeg la henne på den ene siden og kledde av henne diverse smykker osv. Jeg la et teppe over henne og hun så ut til å sove godt. Jeg tok av meg min egen sminke, tok på meg pysjen og sovnet. Jeg var for trøtt til å tenke på hva som nettopp hadde skjedd. Eller rettere sagt; Hva som kunne ha skjedd.

Jeg våknet tidlig på morgenen. Ali lå ikke ved siden av meg, men det gjorde tingene hennes. Plutselig hørte jeg henne, hun var på badet. Jeg gikk bort tid og hun hang over doen.
- Faen for en kveld. sa hun med øynene halv åpen. Jeg satt håret hennes opp i en hestehale og ga henne et glass vann.
- Det sier jeg også. sa jeg og sukket litt.
- Hva da? Skjedde det noe spesiellt?
- Eh, neida. sa jeg og reiste meg opp. - Du burde kanskje dra hjem så foreldrene dine ikke blir bekymret. sa jeg og hjalp henne litt opp. Hun fikset litt på maskaraen sin og så på meg.
- Ser jeg frisk ut?
- Jepp. sa jeg og smilte. Vi gikk på stuen og Ali ga mamma et kort nikk.
- Jeg visste ikke at du lå over. sa mamma og smilte.
- Jeg spurte om hun ville. Var litt små nervøs siden det ville bli min første natt alene her. sa jeg og mamma kjøpte det.
- Vi snakkes. sa Ali og gikk. Jeg satt meg helt utslitt på sofaen og stirret på TV'n som ikke en gang var på.
- Skal jeg lage frokost til deg? spurte mamma og gikk på kjøkkenet.
- Nei, jeg ordner bare noe selv. sa jeg og fulgte etter. Matlysten var ikke helt på topp så jeg ordnet meg bare litt frokostblanding. Mens mamma holdt på på kjøkkenet benyttet jeg sjansen til å ta bena på bordet og slappe helt av. Helt til det banket på døren. Jeg himlet med øynene og reiste meg opp. Jeg gikk sliten bort til døren, men fikk nesten helt sjokk når jeg åpnet den og Justin sto der.

Mer?

- Justin. sa hun og smilte hun også.

- Jeg vet jeg ikke burde gjøre dette, men bestevennen min James er en stor fan av deg så kunne jeg vær så snill å fått en autograf? Bare en liten en? James ville blitt så sinnsykt glad! sa hun og så spent på meg. Hele kroppen min sank. Når jeg så på henne så jeg jenta jeg hadde elsket så mye. Kanskje var det best at hun ikke husket. Den siste tiden vi var sammen var det jo bare krangling. Hvorfor oppførte jeg meg som en drittsekk? Jeg elsket henne jo. Justin oppfør deg. Du har kjæreste, du er sammen med Selena. Du kan ikke være med den flotte, nydelige, snille, søte, morsomme...
- Jeg skjønner hvis du ikke vil altså.
- Nei nei. Har du ark?
- Ja, jeg har i strandhuset.
- Jeg kan bli med inn. sa jeg og fulgte henne bort til huset. Det var utrolig fint og eksklusivt. Når hadde DN blitt så rik? Jeg så på bildene og det var ingen bilder av henne eller moren hennes der.
- Ingen bilder av deg? sa jeg og så på henne mens hun letet etter ark.
- Det er ikke mitt hus. Det er familien til kjæresten min John sitt.
- Åh. sa jeg og satt ned det ene bildet.
- Dette kan ta litt tid. sa hun irritert.
- Kan jeg låne doen i mens?
- Klart. sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake og gikk i doen. Jeg hørte DN somle en stund før hun endelig ropte "Endelig!". Jeg vasket hendene og kom tilbake.

Tilibake til DN's synspunkt

- Endelig! sa jeg og fant et papir. Jeg fant fram en penn og akkurat da kom Justin. James ville bli så glad og sjalu. Jeg kjente en rar følelse inni meg når jeg så Justin. Jeg var sikkert bare veldig glad.
- Her. sa jeg og ga han arket. Han smilte og skrev så ga han det tilbake.
- Til James fra Justin Bieber, du har en god venn. leste jeg og så på Justin. Han hadde hendene i lomma og smilte. Jeg ble så oppslukt i hele han at jeg klarte ikke å læ være å stirre på han. Jeg kremtet.
- Tusen takk. Vel jeg tror jeg blir igjen. Første gangen jeg blir full og jeg blir drit trøtt med en gang. fniste jeg.
- Ja, jeg blir fort litt trøtt jeg også. sa han og fniste litt han også. Jeg skjente jeg ble ordentlig skjelven i stemmen min når jeg skulle spørre selveste Justin Bieber om...
- Du kan godt bli igjen hvis du vil. Jeg skal bare se TV. sa jeg og kjente jeg rødmet litt.
- Ehm jeg... Hvorfor ikke. sa han til slutt og smilte. Vi satt oss ned i sofaen og jeg begynte å bla igjennom kanalene.
- Bare si fra hvis du ser noe du liker. sa jeg og så på han.
- Det! sa han og stoppet.
- Grease? sa jeg og fniste litt.
- Det er en bra film!
- Haha, okei. fniste jeg og satt meg litt bedre til. Vi begynte å se den og vi lo en del. Jeg hadde litt hodepine etter all drikkinga, men prøvde å ignorere det. Jeg skulle bare se på Justin, bare for å se på han. Da jeg snudde blikket mitt mot han så vi på hverandre akkurat samtidig. Han smilte og jeg smilte svakt tilbake og rødmet litt. Jeg snudde meg mot TV'n igjen og fulgte med filmen.
- Jeg, jeg må bare på do. sa jeg og sprang på toalettet og kastet opp. Justin kom springende og åpnet døren.
- Går det bra? sa han og løftet opp håret mitt.
- Jeg ville virkelig ikke at du skulle se meg slik. sa jeg og ble ordentlig flau.
- Ikke tenk på det. sa han og satt opp håret mitt.
- Takk. sa jeg. Han satt seg ved siden av meg og strøk meg på ryggen. Jeg ventet for å se om det kom litt mer, men det gjorde det ikke. Jeg reiste meg opp, vasket meg og pusset tennene for å få vekk smaken. Jeg gikk inn på stuen og la hendene mine i lomma på shortsen.
- Jeg bør vel legge meg. sa jeg og rødmet litt. Jeg var så flau for at Justin Bieber så meg kasteopp.
- Du trenger ikke rødme. sa han og strøk meg på kinnet. Det føltes ut som jeg fikk et slags støt i meg og en utrolig sterk hodepine som bare varte i mindre enn et sekund. Han tok hånda si tilbake og vi så på hverandre lenge. Han kom nærmere meg. Jeg kjente pusten hans danse på huden min. Øynene hans var nydelige. Her sto jeg, med kanskje verdens kjekkeste mann. Jeg var full og har, som jeg vet, aldri hatt sex. Pusten min ble tyngre. Jeg klarte ikke tenke rett. DN fokuser. Hva med John? John som ikke er her. John ville aldri funnet ut. DN! Justin har kjæreste. Han er sammen med nydelige Selena Gomez. Hun var sikkert utenfor og letet etter han. Jeg kremtet og så ned.
- Justin. sa jeg svakt og så opp på han igjen. Jeg sukket.

//Bildeopplasteren funket ikke

Hva tror dere skjer?
Hva vil dere skal skje?